CEMPE har hatt som mål å utvikle kunnskap om overgangen fra å være musikkstudent til å spille en aktiv rolle i fremtidens globale musikksamfunn og arbeidsmarked.
-> Se EXCEMPEL-webinar om Fremtidens musiker
-> Lytt til episoden om Fremtidens musiker i Konservatoriumspodden
Musikkbransjen er i rask endring. Et stort antall av dagens musikkstudenter vil ha såkalte portfolio-karrierer (frilans) etter endt utdanning, og musikkutdanningenes studieplaner må tilpasses dette skiftet. Dette har blitt et stadig viktigere fokus innen europeisk høyere musikkutdanning i løpet av CEMPEs periode, noe som blant annet kan ses i titlene på det forrige og nåværende store AEC-prosjektet Strengthening Music in Society (2018-2021) og Empowering Artists as Makers in Society (2022- 2025).
Kunstnerisk entreprenørskap?
Spørsmålet om hvorvidt og hvordan entreprenørielle ferdigheter og kunnskaper bør inngå i høyere musikkutdanning har ført til debatt og engasjement hos musikere, ansatte og studenter. For CEMPE har det vært viktig å utforske hvordan man kan kombinere entreprenørskapsferdigheter med den musikalske og kunstneriske kjernen i studiene, fokusert rundt det å utvikle sterk kunstnerisk kompetanse og ideer. Flere seminarer og arrangementer har tematisert dette på ulike måter gjennom CEMPE-perioden, noen ganger også i samarbeid med eksterne partnere som BI og UiO.
En milepæl var den internasjonale konferansen The Protean Musician i 2017, som ble arrangert i fellesskap av forskningssentrene ved NMH. Ved denne konferansen ble det stilt spørsmål ved de tradisjonelle forestillingene om suksess i høyere musikkutdanning. Interessant nok var "Hva er suksess?" det store spørsmålet også for den første Musikkstudentkonferansen i Norge i 2020, der studentene selv satte dagsorden og inviterte gjester og et alumnipanel til å dele sine synspunkter. CEMPEs avslutningskonferanse i november 2023 var dedikert til å finne veier videre for høyere musikkutdanning. Konferansen ble introdusert av hoved-innleggsholder Helena Gaunt, etterfulgt av en panelsamtale om hvordan høyere musikkutdanning kan støtte studenter til å bli skapere av rike musikalsk praksiser for fremtiden.
Dette er noen eksempler på hvordan CEMPEs arbeid har bidratt til å styrke diskusjonene innad i institusjonen, så vel som på nasjonalt og internasjonalt nivå, om hvordan en fremtidsrettet musikkutdannelse kan se ut i dag. Gjennom vår innsats har vi hatt som mål å aktivere og engasjere aktører til å utveksle synspunkter og ideer, og å legge til rette for utviklingsprosesser gjennom kollektive og åpne diskusjonsrom.
Studieplanutvikling
I den første senterperioden engasjerte CEMPE seg i studieplanutvikling ved å sikte på styrking av studiets relevans og tilknytning til musikkbransjen og samfunnet. Et sentralt resultat ved NMH innenfor dette området var etableringen av det obligatoriske emnet Bransje, Profesjon og Identitet for bachelorstudenter på fjerde året. Emneutviklingen ble ledet av CEMPEs post.doc Tanja Orning. I emnet skal studentene få kunnskap og praktiske ferdigheter som trengs i arbeidslivet. Den studentdrevne jazzfestivalen Serendip startet som en del av studieplanrevisjonen på utøvende master. Å drive en festival har vist seg å være en verdifull og relevant erfaring for studenter, og bidrar til å utvikle ferdigheter og kunnskap om å lede, programmere, administrere og gjøre et musikkarrangement levende. Serendip-festivalen har i mange år vært en integrert del av pensum for jazzstudenter. Dette har ytterligere inspirert andre miljøer ved NMH til å lage årlige studentdrevne festivaler, som folkemusikkstudentenes Ljøsblått og den klassiske kammermusikkfestivalen Coffee Schmoffee.
Arbeidslivspraksis
Arbeidslivspraksis har vært et annet viktig fokus i CEMPE; å se på praksisarenaer og å utvikle formater og strukturer for å knytte studentene og studiet til profesjonelle fagmiljøer. Gjennom dette økte fokuset fra CEMPE ved NMH har mange studenter hatt viktige arbeidslivserfaringer. Ved Kulturtrøkk-festivaluka i Hammerfest, hadde for eksempel studentene en intens uke med samfunnsengasjement og opptredener i et nordnorsk lokalsamfunn. I tillegg til å gi studentene unike praksiserfaringer, har menneskene som bor i Hammerfest og musikkmiljøet der også hatt nytte av dette prosjektet gjennom de kreative workshopene, konsertene og fruktbare samarbeidene som skjedde i løpet av uken.
Det er gjennomført flere internasjonale samarbeid og nettverk om arbeidslivspraksis; et av dem er et samarbeid med forskere ved Royal Northern College of Music i Manchester i prosjektet WILMA (Work-Integrated Learning in the Music Academy). WILMA var en stor studie som undersøkte og ga ny kunnskap om hvordan arbeidslivspraksis gjennomføres innenfor europeiske høyere musikkutdanningsinstitusjoner.
Studentdrevne initiativer
Mange av de studentdrevne CEMPE-finansierte prosjektene dreide seg om å skape prosjekter og arenaer av verdi for samfunnet og utdanningen. Et av eksemplene på dette var Barnekonsertserien, startet av studentene Susanne Trinh og Johanna Orellana, som ønsket at det å lage konserter for barn skulle verdsettes høyere i musikkutdanningen. De ønsket at kvaliteten på musikk for barn skal være høyere, og de ønsket å tilby musikalske opplevelser til barn i byens mer vanskeligstilte områder. Et annet eksempel på studentdrevne prosjekter var Jobbskygging, der studentene skygget en egenvalgt musiker i dennes daglige arbeid. Studentene som deltok fikk større forståelse for hva som kreves av en profesjonell musiker, og meldte tilbake at prosjektet førte til nyttige refleksjoner rundt fremtidige mulige jobbscenarioer for dem selv. Alumniene som ble skygget som mentorer erfarte også fruktbare refleksjoner i møtene med studentene.
