CEMPE har hatt som mål å utvikle kunnskap om hvordan man bedre kan stimulere musikkstudentenes kunstneriske utvikling, samt å øke kvaliteten og bevisstheten om kunstnerisk utviklingsarbeid-basert utdanning, for å forberede studentene til å spille en aktiv rolle i fremtidens globale musikkbransje og arbeidsmarked.

-> Se EXCEMPEL-webinaret om KU-basert musikkutdanning

-> Lytt til episoden om kunstnerisk utviklingsarbeid i Konservatoriumspodden

Lenger tilbake i tid handlet musikkutdannelsen i stor grad om å forberede klassiske musikere til orkesteransettelser. Men idag vil de fleste som utdanner seg innen utøvende musikk gå ut i et mer mangfoldig arbeidsmarked. Dette krever økt fokus på utvikling av reflekterende og kritiske ferdigheter gjennom studiene, og at studentene får støtte i utviklingen av en robust og selvstendig kunstnerisk identitet og musikerskap.

Selv om det å utvikle studentenes selvstendige kunstneriske stemmer var et viktig punkt i CEMPEs planer også i første periode, så vi et potensiale i å styrke det som et eget fokusområde for den andre perioden, og bygge på de generelle erfaringene og diskusjonene som var gjort de første årene. Vi så også et behov for å utvikle forståelsen og kunnskapen om hva kunstnerisk utviklingsarbeid(KU)-basert utdanning kan innebære for en kunstnerisk utdanningsinstitusjon som NMH.

Fra resultat til prosess

Masterstudiet ved NMH fikk ny struktur i løpet av CEMPEs første periode, med endringer i flere av av emnemodulene. Masterforum-emnet endret seg fra å ha form som tradisjonelle mesterklasser med resultatfokus, til å bli fora som fokuserer på prosess, på å støtte og fremme studentenes kunstneriske prosjekter og ideer, og oppmuntre dem til å utforske ideer for sin praksis som kan ha relevans for musikkbransjen og samfunnet slik det ser ut i dag. Denne nye arbeidsformen har nå kommet langt i implementeringsfasen. Også valgemner i kunstnerisk utviklingsarbeid er utviklet ved NMH på master- og bachelornivå, ledet av CEMPE.

På samme tid som NMHs Masterforum-struktur var i utvikling, foregikk det fremvekst av lignende kurs og initiativer også ved de andre musikkutdanningsinstitusjonene i Norge, for eksempel et obligatorisk kurs for masterstudenter ved NTNU i Trondheim som baserer seg på metoder og kunnskap fra kunstnerisk utviklingsarbeid. Denne utviklingen har ved flere institusjoner blitt drevet frem av lærere som har sin bakgrunn innen kunstnerisk utviklingsarbeid, og som har brukt disse erfaringene til å styrke og oppdatere studiene. Det var altså en tendens til en fremvekst av en KU-basert musikkutdanning – men uten at det ennå var noen eksplisitt diskurs rundt dette som begrep.

En tenketank om KU-basert utdanning

CEMPE tok initiativ til opprettelsen av en skandinavisk tenketank for KU-basert musikkutdanning. Dermed var CEMPE den første drivkraften til å fremme dette begrepet og drive et kollektivt forum som kunne utvikle det videre gjennom samarbeid og dialog. Medlemmene av tenketanken var lærere som både var knyttet til KU og undervisning ved skandinaviske institusjoner, og de lærte av hverandre og utvekslet ideer og erfaringer fra studieplanutviklingsprosesser ved de respektive institusjonene. Tenktanken hadde også en rekke diskusjoner om hvordan man kan implementere en KU-basert tilnærming, særlig på bachelornivå, på en måte som styrker utdanningen.

Tenketanken lagde en digital videoressursbank, SKUBA, med bidragsytere fra kunstnerisk utviklingsarbeid/forskning i hele Skandinavia, og aktiverte forskere til å bidra i en studentsammenheng. Disse har laget korte lavterskel-videoer om sentrale temaer og metoder innen kunstnerisk utviklingsarbeid, og dette er en av flere måter CEMPE har påvirket sammenhengen mellom studier og kunstnerisk utviklingsarbeid.

-> Les mer om samspill mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og musikkutdanning

-> Utforsk SKUBA

Portfolio-arbeid for kunstnerisk utvikling

CEMPE startet et pilotprosjekt kalt Kjernemappe i den andre perioden, som skulle utforske muligheter til å styrke studentenes kunstneriske læringsprosesser. I dette prosjektet ble NMH-studenter oppfordret til å fordype seg i og reflektere over egne kunstneriske verdier, motivasjoner, interesser og visjoner. De gjorde dette gjennom opprettelsen av en digital portfolio, parallellt med kunstneriske veiledningssamtaler. Et betydelig antall studenter ved NMH fikk dermed ekstra kunstnerisk veiledning gjennom hele prosjektperioden, og disse rapporterte tilbake om et betydelig læringsutbytte. Spesielt blant klassiske studenter ble det meldt tilbake at det hadde avgjørende betydning å gå i nær dialog med en veileder som ikke var deres hovedinstrumentlærer.

Kjernemappe-prosjektet inneholdt også et veiledningskurs som var åpent for alle NMH-ansatte. Dette kurset ga en plattform hvor lærere kunne øve på og diskutere ulike veiledningsmetoder, som aktiv lytting og kreative oppgaver. Oppgavene ble utformet med tanke på å støtte studentene til å utforske deres eget kunstneriske mulighetsrom gjennom veiledningssamtalene. Det var et mål at deltagerne skulle kunne integrere disse verktøyene i sin fremtidige undervisning, og at de også ville kunne inspirere kolleger til å prøve ut lignende metoder. Prosjektlederne har hatt en løpende dialog med NMHs studieadministrasjon for å sikre at innsikten kan utnyttes i videre planlegging av nye strukturer og studieplanutvikling.

Kunstnerisk utviklingsarbeid ble tematisert i en større sammenheng i et to-dagers skandinavisk seminar om KU-basert musikkutdanning i 2020 – et viktig skritt i denne utviklingsprosessen. Idag har KU-basert blitt et begrep som de fleste ansatte i høyere musikkutdanning har blitt kjent med. Man kan også høre utøvende lærere bruke begrepet for å beskrive en undervisningstilnærming som er mer refleksjonsorientert og studentsentrert. CEMPE har spilt en avgjørende rolle i å sette søkelyset på temaet KU-basert musikkutdanning. Diskursen om artistic research-based education utvides også i den europeiske konteksten, og CEMPE-ansatte har bidratt og delt erfaringer om dette innenfor AEC-nettverk og seminarer med våre internasjonale søsterinstitusjoner.

CEMPE har støttet prosjekter med temaer som kunstnerisk identitet og kunstnerisk mangfold ved andre norske og skandinaviske institusjoner, slik som EKIP-prosjektet ved Rytmisk Musikkonservatorium (RMC) i København.

Tilsammen, gjennom initiativer og samarbeider som nevnt i disse eksemplene, har CEMPE hatt bred innvirkning på temaet kunstnerisk utvikling og refleksjon i musikkutdanning, gjennom å bidra til kollektiv tenkning og diskusjon for studenter, ansatte, forskere og fagmiljø, på institusjonelt, nasjonalt og internasjonalt plan. Det finnes ingen enkeltsvar på hvordan dette løses på en beste måte i utdanningskonteksten, men er med på å åpne muligheter for større mangfold mellom de ulike musikkutdanningsinstitusjonene, noe som er i tråd med behovet for et bredt spekter av mulige individuelle utformede musikerskap – nødvendig for et mangfoldig musikk- og kunstmiljø.