Jobbskygging: Musikkstudenter følger forbilder på jobb

Jobbskyggeprosjektet er inspirert av NTNU sitt alumniarbeid, og kom i gang som følge av at NOKUT tilbød Sentrene for fremragende utdanning 50.000 kroner i stipender til studentdrevne prosjekter. Målet med stipendene var å engasjere studenter i egen læring og utdanning. Jobbskyggeprosjektet på Musikkhøgskolen var derfor studentdrevet, og ble finansiert av NOKUT og CEMPE.

– Utlysningen har stimulert oss til å utvikle et prosjekt i samarbeid med Studentutvalget, forteller Jon Helge Sætre, senterleder for CEMPE. Han legger til at CEMPE legger ekstra penger i potten for å gi studentene nok tid og rom til å utvikle et godt tilbud.

I stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» fremheves betydningen av at studentene får en utdanning som er relevant for arbeidslivet, og som forbereder dem til å være fleksible, refleksive, kritiske og samfunnsbevisste yrkesutøvere. Jobbskygging kan gi studenter verdifulle erfaringer med hva som kreves innenfor deres yrkesfelt i dagens samfunn, men kan også bidra til at viktige erfaringer fra yrkeslivet spilles tilbake til Musikkhøgskolen som utdanningsinstitusjon.

– Prosjektet vil bli et godt tilskudd i CEMPE sin satsning på å utdanne studentene til et arbeidsmarked som er i stadig endring, nettopp fordi dette handler om å møte virkeligheten der ute. Jobbskygging tangerer arbeidet vårt med å styrke og utvide praksismulighetene for studentene, men vil i større grad handle om det uformelle møtet med en profesjonell yrkesutøver, sier Sætre i forkant av prosjektets oppstart.

Guro Utne Salvesen, masterstudent i sang ved Musikkhøgskolen og tidligere nestleder i Studentutvalget, var hovedansvarlig for prosjektet det første året. Hun var første student til å teste ut jobbskygging i praksis.

– Jeg gleder meg til å se hvordan noen fikser freelancelivet etter noen års erfaring. Jeg håper på inspirerende samtaler hvor jeg kan høre om hvordan den tidligere studenten jobbet i studieårene og årene etterpå for å komme seg opp og frem og skaffe seg et navn – og jobb. Jeg tror dette vil sette i gang en tankeprosess som kan hjelpe meg til å jobbe mer målrettet i studiene mine, sier Salvesen, før hun skal besøke sanger og tidligere Muskkhøgskolen-student Tora Augestad, som har studert i Oslo, men også i Tyskland. De siste til årene har hun jobbet 40 til 70 prosent utenfor Norge, og kaller seg selv frilanssanger med hele Europa som arbeidsplass.

Augestad ser positivt på at studenter blant annet kan få innblikk i arbeidsplasser som er ukjent for dem, for eksempel jobber hun selv mye med musikkteater. Augestad påpeker også at det er veldig få som jobber som heltids frilanssangere i Norge, og at det kan være greit å orientere seg i yrkeslivet.

– Jeg tror jeg kan bidra blant annet med en avdramatisering, eller avglamorisering. Jeg lever jo av å være solist, og det er det jo ikke så mange som gjør. Så jeg tror at noe i dette prosjektet er en virkelighetsorientering. Samtidig tror jeg at jeg kan bidra med å vise at det er mulig å være musiker på ulikt vis. Det er ikke en enkelt profesjon man utøver, det er en profesjon som er veldig mangefasettert.

Augestad gleder seg til å få besøk av nåværende studenter.

– Kanskje jeg kan lære å sette pris på ting ved yrket som jeg ikke ser lenger. Gjennom å bli stilt spørsmål som kanskje kan virke banale, så kan jeg reflektere over ting jeg har begynt å ta for gitt, sier hun.

En viktig del av prosjektet var å la studentene ta mer eierskap til egen utdanning, og ikke minst påvirke utdanningsinstitusjonen i større grad ved å gi innspill til hvordan utdanningsprogrammenes innhold stemmer overens med behovene der ute. Salvesen mener at prosjektet kan utvide studentenes horisont og virke opplysende om mulighetene i arbeidslivet.

– Mange har veldig klare tanker om hvor de vil, men jeg tror at musikkbransjen har veldig mye mer å by på enn det mange studenter er klar over. Jeg tror også dette vil gjøre det lettere for studenter å komme i kontakt med det profesjonelle arbeidslivet både under utdanning og etter utdanning, fordi det blir litt mindre skummelt å ta kontakt. Tettere bånd mellom Musikkhøgskolen og musikkbransjen for øvrig er utrolig viktig, og jeg tror at dette prosjektet er et stort skritt i riktig retning!

Augestad ser frem til å bidra ved at noen skygger henne i sin jobb, og mener at NMH alumni kan utgjøre et viktig bidrag.

– Jeg tror at det moderne musikkliv er avhengig av at vi utdanner studenter til en virkelighet som faktisk finnes. Dagens virkelighet for musikere krever en enorm fleksibilitet. Ved at studenter følger utøvere som viser stor fleksibilitet i arbeidslivet kompenserer vi på mangel på fleksibilitet i musikkutdanningen, avslutter Augestad.

Prosjektet «Jobbskygging» ble gjennomført som studentstyrt CEMPE-prosjekt i årene 2018-2022.