WILMA - Arbeidsintegrert læring i musikkutdanning

I løpet av det siste tiåret har høyere musikkutdanningsinstitusjoner vært under økende press for å revidere sine studieplaner, med mål om å ruste musikere for "portofolio-" eller frilans-karrierer. Det finnes mye forskning fra Australia, Canada og USA som viser at arbeidsintegrert læring (WIL) kan hjelpe studentene til å utvikle ferdigheter og egenskaper som gjør det lettere for dem å navigere i et stadig mer omskiftelig musikkliv. Arbeidsintegrert læring innebærer integrering av teori og praksis, og arbeidsbasert erfaringslæring er en viktig del av denne prosessen, som gir studentene mulighet til å reflektere over hvordan de kan anvende teoretiske prinsipper i jobbsammenheng.

Ifølge Association of European Conservatoires (AEC) er det fem dominerende modeller for høyere musikkutdanning i Europa: Den anglosaksiske, middelhavs-, kontinentale, sentral- og østeuropeiske og nordiske. Det finnes imidlertid lite forskning på arbeidspraksis innenfor disse modellene. WILMA-prosjektet har tatt sikte på å fylle dette tomrommet ved å se på praksistilbudet innenfor hver modell fra de akademiske institusjonenes, studentenes og de profesjonelle partnernes perspektiv.

De sentrale forskningsspørsmålene:

1. Hvordan implementeres PLPL-programmer i europeiske konservatorier når det gjelder mangfoldet av praksispartnere, varighet og status (studiepoeng, valgfag eller kjernefag)?
2. Hva er de politiske drivkreftene (f.eks. nytteverdien av utdanningen i forhold til "reelle arbeidsferdigheter" og sysselsetting) og de pedagogiske drivkreftene (f.eks. personlig, musikalsk og intellektuell utvikling) bak utplasseringstilbudet?
3. Hva er pedagogikken i praksisprogrammene (f.eks. forberedelse, støtte, vurdering, læringsutbytte)?
4. Hva krever de profesjonelle partnerne av musikkstudenter som skal ut i praksis, og hva forventer de å få ut av det?
5. Hvordan påvirker praksisprogrammene praksispartnernes praksis?

Betydning

Studien kan bidra til en økt forståelse av hvilken rolle praksisopphold spiller i høyere musikkutdanning i europeisk sammenheng. Dette kan i sin tur bidra til utforming av læreplaner og stimulere til internasjonale dialoger der institusjoner fra ulike europeiske modeller for høyere musikkutdanning kan lære av hverandre, i tråd med Bologna-prosessen.

WILMA-prosjektet ble avsluttet i 2021. Forskergruppen presenterte prosjektet på International Conference on Music Perception and Cognition (ICMPC ESCOM 2021) og leverte en forskningsartikkel som presenterer resultatene av prosjektet. Målet med WILMA-prosjektet var å undersøke i hvilken grad yrkespraksis brukes som studiekomponent i høyere musikkutdanning i Europa, og i så fall hva slags ordninger som brukes og av hvilke grunner. Forskerteamet gjennomførte en spørreundersøkelse ved konservatoriene og semi-strukturerte intervjuer med ansatte, studenter og praksisverter, som ble transkribert for tematisk analyse. 26 av de 35 respondentene (74,3 %) rapporterte at institusjonene deres tilbød praksisplasser til studenter. Temaer knyttet til pedagogiske og politiske motiver for å tilby praksisplasser, etiske spørsmål, hindringer og utfordringer ble utledet fra intervjudataene. Funnene tyder på at selv om tilbudet om praksisplasser varierer når det gjelder forberedelse, støtte og vurdering, er de høyt verdsatt av alle interessentgrupper og noen ganger avgjørende for utviklingen av musikalske identiteter. Forskerteamet håper at funnene kan brukes som grunnlag for beslutninger om hvilke aktiviteter som skal gjeninnføres når pandemirestriksjonene letter.