Studentprosjekt: Barnekonsertserien

Prosjektet Barnekonsertserien går mot slutten og det er på tide for meg å reflektere rundt hva dette prosjektet har hatt å si for studentene som har deltatt, meg selv som prosjektleder og ikke minst for publikummet vi har hatt på besøk de to siste årene. Jeg savnet selv et emne som rettet seg mot konserter for barn da jeg tok bachelorstudiet på Musikkhøgskolen. Derfor var jeg som masterstudent veldig glad for å ta over stafettpinnen fra Johanna Orellana og Susanne Trinh, studentene som utarbeidet prosjektsøknaden og drev Barnekonsertserien det første året. Å ta over et prosjekt som andre har startet, kan være både trygt og nervepirrende. Det var nervepirrende å tenke på at tidligere prosjektledere kunne forvaltet det på en annerledes og kanskje bedre måte, mens det ga en trygghet at prosjektet hadde en solid grunnmur som jeg kunne bygge videre på. Jeg hadde også god støtte fra CEMPE og John Vinge, førsteamanuensis i musikkpedagogikk, som fungerte både som veileder og forsker i prosjektet.

På veiledningene var det flere av studentene som uttrykte at de syntes det var «litt skummelt» å holde konserter for barn. Det var uvant å skulle slippe seg mer løs på scenen, gå inn i en rolle, eller å kommunisere direkte med publikum. - «Men hva hvis de svarer meg? Hva skal jeg si da?» var det en student som spurte, tydelig bekymret for hvilken respons studenten ville få fra barna. Det virket som at manglende kunnskap om hvordan barn er og opptrer sammen med det at de selv skulle innta en rolle på scenen for å formidle på en annen måte, gjorde at mange av studentene opplevde konsertformen skremmende. Det å spille konsert for barn var for mange av studentene rett og slett en ny måte å tenke konsert på, helt annerledes sammenlignet med det de var vant til å gjøre.

Et viktig element i Barnekonsertserien har vært at studentene skulle få kunnskap om formidling og skaping av musikk for barn gjennom å teste ut ideer og få veiledning fra kompetente utøvere, pedagoger og kunstformidlere. Studentene som ønsket å være med i prosjektet, sendte en søknad til meg som prosjektleder, og de som ble valgt ut fikk to timers undervisning med en intern eller ekstern veileder. Som prosjektleder inviterte jeg barnehager til konsert på NMH slik at studentene fikk et publikum å øve seg på. Veileder fulgte opp studentene i forkant av konserten, og evaluerte konserten i etterkant sammen med studentene. I tillegg hadde flere av ensemblene konserter som var åpne for publikum, noen ganger på eksterne arenaer som et Deichman-bibliotek, mens vi det siste året avholdt konsertene på Musikkhøgskolen. Det var spesielt fint å invitere barna til NMH på konserter, slik at flere kunne bli kjent med huset vårt og oppleve at NMH også har et konserttilbud for barn.

For flere av studentene har det å delta på Barnekonsertserien dekket et hull i utdanningen og gitt dem erfaring med det som har blitt en sentral konsertform de siste årene. Festivaler i alle sjangre har nå barneprogram og vi ser at flere produserer barnekonserter både i større og mindre format. Jeg mener studentene blir mer attraktive på arbeidsmarkedet når de har fått erfaring med å spille musikk for barn i løpet av utdanningen sin. Studentene har måttet sette sammen et repertoar de mente passet for aldersgruppen, eller lage en historie tilpasset barn rundt et allerede innøvd repertoar. De har også måttet lære seg å tenke på alt utenom selve konserten, som lys, lyd, bruk av lokale, kommunikasjon med publikum og hvordan de skal opptre i møte med en noe uforutsigbar publikumsgruppe. Med gode tilbakemeldinger og tips og råd fra veiledere, har konsertene blitt veldig bra og etter hvert også svært godt besøkt. Studentene har også fått utvidet nettverket sitt ved å bli kjent med veiledere de ellers ikke møter i studiehverdagen.

Som prosjektleder har jeg vært heldig og opparbeidet meg erfaring innenfor en voksende del av musikkbransjen. Jeg har fått verdifull erfaring innen organisasjon og ledelse, booking av lokaler, samarbeid med produsenter og arrangementsverter, publikumshåndtering, prosjektplaner, kjøreplaner og så videre. Samtidig har jeg også fått være flue på veggen under veiledningene av de ulike gruppene og ensemblene, og dermed fått mange gode råd når det kommer til å spille konserter for barn. Dette har gitt meg verdifull kompetanse i møte med et arbeidsmarked jeg selv ønsker å være en del av.

Barnekonsertserien kom i stand som et av de studentdrevne prosjektene som CEMPE hvert år har gitt støtte til. Vi har hatt små, intime konserter og store forestillinger med 70 barnehagebarn i Levinsalen der taket virkelig har løftet seg. Vi har åpnet opp Musikkhøgskolen for et publikum vi sjelden tidligere så på konserter hos oss. Ønsket mitt med Barnekonsertserien har vært å skape kontinuitet i håp om at barnefamilier enkelt skal vite når neste barnekonsert ved Musikkhøgskolen går av stabelen. Et annet mål har vært å så noen frø i de små publikummerne som kanskje vil bli fremtidige musikkstudenter eller konsert-publikummere. Ikke minst har målet for prosjektet vært å gi studenter kompetanse på og lyst til å fortsette å lage konserter for barn!