EKIP – Utvidelse av kunstneriske narrativer

Kunstens funksjon og kunstnerens rolle i samfunnet blir i dag på mange måter revurdert og omformulert. Kunstnere utvider begrepet profesjonalitet og samarbeider i økende grad og bruker sin kunstneriske kompetanse på tvers av institusjonelle og disiplinære grenser. På denne måten skaper de sosial innovasjon og verdi på andre områder, som helse, utdanning, næringsliv, miljø og sosialt arbeid. Den pågående utvidelsen av profesjonaliteten er ikke begrenset til kunstfeltet. Den økte reforhandlingen skjer på tvers av ulike domener og profesjoner, og sammenfaller med omstruktureringen av samfunnet. Disse endringene gjør at det er behov for læreplaninitiativer både i høyere musikkutdanning og i høyere utdanning generelt for å utstyre studentene med de ferdighetene og kompetansene som trengs for å møte de nye yrkesmulighetene og forventningene. Et relevant spørsmål er hvordan høyere musikkutdanning kan forberede studentene på en slik fremtid.

På RMC i København har vi tatt tak i denne utfordringen ved å implementere et nytt prosjektsemester i bachelorprogrammene for utøvere og komponister, med premiere høsten 2022. Det tverrfaglige emnet heter "EKIP" (Eksternt, Kollaborativt, Integreret Projekt) og er en samskaping mellom de allerede eksisterende fagene kunstnerisk utviklingsarbeid, entreprenørskap og musikkpedagogikk, ledet av et team på seks lærere. I EKIP jobber studentene i tverrfaglige eller tverrsektorielle partnerskap med fagpersoner eller institusjoner utenfor RMC for å utvikle kunstneriske og/eller kunstpedagogiske prosjekter som svarer på samfunnsmessige behov, utfordringer eller muligheter.

E

Kursets eksterne fokus representerer en intensjon om å forholde seg til verden utenfor institusjonen, både som et generelt dannelsesideal om å være verdenssentrert og som en innovasjonsbasert versjon av praksistrening.

K

Kursets kollaborative fokus representerer en intensjon om å støtte studentene i å samskape og engasjere seg i samarbeidsmetoder, både i kunstnerisk og kunstpedagogisk praksis, samtidig som det fremmer en samarbeidstilnærming til entreprenørskap. Det representerer også en intensjon om å styrke studentenes trivsel og bærekraft i deres senere arbeidsliv.

I

Med sitt integrerte fokus har kurset en holistisk og global orientering snarere enn pensumbasert tenkning. Ved å fremme samarbeid mellom ulike enheter ønsker vi å stimulere til interaksjon mellom akademiske fag, perspektiver og individer som kan føre til transformative læringsprosesser og gi rom for risikotaking og utforskning av ulike yrkesidentiteter. Vi håper å inspirere studentene til å undersøke tverrfaglige og tverrprofesjonelle tilnærminger til prosjektene sine, slik at de kan utforske personlige ønsker og visjoner som overskrider de vanlige faggrensene.

P

Innrammingen av emnet som et studentdrevet prosjekt er basert på det pedagogiske perspektivet/filosofien om at studentens deltakelse og autonome kunnskapskonstruksjon er avgjørende for læringsprosesser. Som musikkonservatorium er RMC forankret i en tradisjon som legger stor vekt på individuelle produkter eller prestasjoner, der studenter og lærere viser og blir vurdert etter virtuositet i fremføring, komposisjon eller dirigering. Derfor oppfatter vi også EKIP som en fornyelse av praksis i retning av mer prosessorientert, refleksiv og kollektiv praksis og produktformater.

Halvveis i semesteret traff jeg noen av studentene i kurset og spurte hvordan det gikk med dem. "Vi driver med ekipping", svarte de. Disse studentene samarbeidet med et selskap som hadde oppfunnet madrasser med lydvibrasjoner som brukes til kroppsbehandling, og undersøkte områder på tvers av kroppsbehandling, musikkterapi, velvære og konsertformater som et bidrag til videreutviklingen av selskapet og fagfeltet.

For lærerteamet var dette et svært bekreftende vendepunkt: I løpet av to måneder hadde EKIP utviklet seg fra å være en ukjent forkortelse i en skriftlig læreplan til å bli et verb som ble brukt dagligdags og naturlig av studentene, noe som gjorde EKIP til en levende praksis i hverdagskulturen på RMC.

Allerede det første året viste det seg at studentenes ekipping-praksis var mangfoldig og variert:

Noen studenter samarbeidet med en kommunal naturguide om å produsere en lydvandringspodcast for innbyggerne. Et prosjekt utviklet auditive formater for erotisk kunst i samarbeid med en seksualpositiv bevegelse. En student reiste sammen med en journalist til en liten øy for å utforske opplevelsen av klimaendringene fra et lokalt perspektiv og formidlet prosjektet gjennom en dokumentarfilm. Et annet prosjekt fant sted på et svensk naturhistorisk museum, der en komposisjonsstudent samarbeidet med en norsk filmregissør om å produsere en film om det geologiske aspektet ved tid.

Selv om det ikke er et krav at EKIP-prosjekter skal ha en pedagogisk dimensjon, viste det seg at mange av prosjektene enten var pedagogiske eller inneholdt pedagogiske perspektiver. Flere prosjekter hadde en eller annen form for verdi for målgrupper som kan føle seg marginalisert i samfunnet. En student arrangerte workshops i sangskriving for psykiatriske pasienter, med fokus på sammenhengen mellom sinnets følsomhet og lydens følsomhet. En annen student undersøkte sangkommunikasjon med babyer for å lage en prototype på en opera for babyer. Et samarbeid mellom en student, en orgelbygger og en barnehage resulterte i en orgelinstallasjon på en lekeplass. Flere prosjekter utforsket diasporiske samfunn i og utenfor Danmark med titler som "Hva er hjem?" og "Call Centre for the Displaced", med podcaster, videoer, konserter, installasjoner og workshops som musikalske praksiser.

Tverrfaglighet mellom kunstformer har vært mye brukt av studentene i kurset, og et viktig resultat av mange av prosjektene. Mens noen studenter hadde tidligere erfaring med å samarbeide med kunstnere fra andre fagområder, ble andre studenter inspirert til å utforske tverrfaglige samarbeid gjennom EKIP. Blant samarbeidspartnerne var filmskapere, journalister, billedkunstnere, scenografer, forfattere, dansere, instrumentmakere og kokker. I tillegg til tverrfagligheten som oppsto gjennom partnerskapene, benyttet noen studenter anledningen til å jobbe kunstnerisk og tverrfaglig innenfor EKIP-prosjektets åpne rammer. Flere studenter valgte derfor å uttrykke seg gjennom utstillinger, installasjoner, tekster, filmer, podcaster og visuell kunst. Den opprinnelige tanken var at studentene skulle dokumentere prosjektene sine i formater som kunne lastes opp digitalt for vurdering. Studentenes kreative prosesser krevde imidlertid mer varierte dokumentasjonsformater enn vi først hadde planlagt, ettersom mange endte opp med å gjøre ting som ikke egnet seg for digital opplasting innrammet av tid og uttrykt i lyd. For eksempel valgte en student som samarbeidet med et hospits om å undersøke opplevelsene til personer som står foran en forestående død, å formidle prosjektet gjennom en kunstutstilling.

For de seks involverte lærerne har teamarbeid og samarbeid hatt høy prioritet. Da vi ansatte teamet, valgte vi lærere som hadde samarbeid som en sentral verdi og som uttrykkelig ønsket å bidra til å utvikle EKIP. Vi utviklet kursplanen sammen, og vi har veiledet og undervist sammen gjennom hele kurset. Et viktig verktøy for samarbeidet har vært en felles logg på nettet der alle har kunnet følge den didaktiske prosessen og progresjonen i prosjektene, noe som har styrket oss som et tverrfaglig team.

Når det gjelder studentenes samarbeidstankegang, klarte vi å fremme studentenes motivasjon for å bli med i eksterne partnerskap, men det viste seg å være utfordrende og ubehagelig for studentene å samarbeide med hverandre om prosjektene sine. De syntes det var vanskelig å se for seg generative ideer som gikk utover deres individuelle forståelse av deres kunstneriske profil, og de fleste studentene gjennomførte derfor individuelle prosjekter der de kun samarbeidet med eksterne partnere. Studentene som arbeidet individuelt, opplevde imidlertid flere utfordringer enn studentteamene på grunn av følelsen av ensomhet, manglende motivasjon og overbelastning.

I det kommende semesteret har vi derfor gjort teambaserte prosjekter til standardorganisering i pensum, og økt fokuset på utvidelse av studentenes kunstneriske narrativer og på samarbeid som et tankesett og en overordnet verdi.