Intervjuene tyder altså på at lærere og studenter opplevde forsøket som et glimt inn i en profesjonell setting der studentene var godt forberedt og hvor deltakerne rettet oppmerksomheten mot en rekke viktige aspekter ved øving og kammermusikkvirksomhet. Både studenter og lærere opplevde også at denne måten å jobbe på var effektiv, tidsbesparende og intens. En av lærerne i den australske gruppen som jobbet sammen i en uke, sa det slik:

«I don’t think there would be a chamber group I’ve ever seen here that would have been up to that standard in a week, not even close.»

Og en norsk student sa:

«Det var som å jobbe profesjonelt: Vi hadde fire øvelser og så konsert. Normalt har vi tusenvis av øvelser i kammermusikk. Det var en mye raskere prosess.»

Disse deltakerne ser altså ut til å mene at prosessen var raskere og mer effektiv, og at nivået var overraskende høyt den korte tiden tatt i betraktning.