Så langt er det tydelig at både lærere og studenter opplevde forsøkene som positive på en rekke områder. Slik vi analyserer intervjuene var det likevel ett område som var utfordrende, og det handler om makt, posisjoner og ansvar. Vi spurte både lærere og studenter om hvem som ledet øvelsene, noe som uten tvil var lærerne. De ønsket derimot at studentene skulle være involverte og delaktige, men det var åpenbart ikke så enkelt å få til. En australsk student sier det slik:
«From my perspective as a student to say, ‘Okay, I’ll be on this equal footing’ or for the teachers to step down is incredibly difficult.»
En av lærerne i Australia uttrykte at han kan ha hatt en intimiderende effekt på studentenes vilje til å utforske og stille spørsmål. Han sier videre:
«I think that they were very keen to keep me pleased or do what I asked. But beyond that, they really were reluctant to question and to come up with their own ideas or to be seen in any way to be putting themselves on the level of the teacher.»
Det ser ut som denne læreren ønsket seg deltakende studenter, men at noe ved settingen gjorde det vanskelig. Akkurat denne gruppen besto av fire unge kvinnelige bachelorstudenter, så det kan hende at både alders- og kjønnsforskjellene hadde noe å si. En av de norske lærerne rapporterer om en lignende situasjon.
«Studentene var i stor grad mottakere ‒ de var litt beskjedne, litt reserverte. Det var naturlig for meg å ta initiativet, stille spørsmål og stoppe for å ta tak i ting. Det var slik i de første to-tre øvelsene, men mot slutten av prosessen begynte de å åpne opp.»
Vi tolker alt dette som tegn på at det finnes tradisjonelle eller utbredte maktrelasjoner i høyere musikkutdanning, hvor læreren representerer en faglig autoritet som inngir respekt og ydmykhet hos studentene. Flere studier har avdekket at slike maktrelasjoner også kan være uheldige (se for eksempel Anna Bulls bok Class, Control and Classical Music). Noe som er særlig interessant i vår studie, er at vi ser en antydning til en passiv studentrolle selv når lærere aktivt oppmuntrer til deltakelse i en samarbeidsorientert undervisningsform. Sannsynligvis betyr dette at slike skjeve maktrelasjoner finnes, og at vi må gå mer aktivt til verks dersom vi vil endre dem.