Som del av det nasjonale prestisjeprogrammet Sentre for fremragende utdanning (SFU), har CEMPEs mandat vært å utforske lærings- og undervisningsformer som kan bidra til kvalitetsutvikling, innovasjon og endring i høyere utdanning.
Høyere musikkutdanning har uten tvil gjennomgått store endringer siden 2013. Institusjonelle endringer er imidlertid komplekst, der mange ulike faktorer er i spill, noe som gjør det utfordrende å identifisere hva som førte til hvilke endringer. Vi forsøker likevel å skille mellom endringer der CEMPE ledet an, endringer som ble fasilitert av CEMPE og endringer som ble mulig på grunn av CEMPE. Videre strukturerer vi teksten inn i endringer på det personlige nivå, på lokalt nivå, samt på nasjonalt og internasjonalt nivå. For å gjøre dette, trekker vi på våre egne erfaringer med å drive senteret og evalueringer som er gjennomført kombinert med resultater fra et forskningsprosjekt utført av Veronica Ski-Berg, Ellen M. Stabell og Sidsel Karlsen (publiseres i løpet av 2024). Denne forskningsstudien ser på endringer i høyere musikkutdanning gjennom institusjonell teori, med CEMPE som case. Vi gjorde også en undersøkelse blant ansatte og studenter som har hatt roller i ledelsen, som prosjektledere eller som medlemmer av styringsgruppen høsten 2023, og vi vil i tillegg bruke svarene herfra til å skrive frem endringsprosesser og resultater av CEMPEs arbeid.
Endringer på personlig nivå
Gjennom senterets periode har svært mange studenter og ansatte mottatt finansiering for prosjekter eller deltatt i prosjekter, vært med i panelsamtaler eller vært publikum på seminarer og konferanser. Mye av CEMPEs innflytelse på høyere utdanning har nettopp foregått på det personlige nivået, gjennom at de personene som deltok i diskusjoner og forsknings- og utviklingsprosjekter fikk nye perspektiver, gjorde små eller større endringer i sin undervisning eller fikk tilgang på læringsarenaer de ikke tidligere hadde hatt. Slike endringer er vanskelig å spore og måle. Likevel mener vi at dette er et av CEMPEs viktigste bidrag fordi endringer på det personlige nivået kan ha en stor generativ kraft, ved å inspirere kolleger og medstudenter, utvide hva som er mulig å tenke og gjøre, eller skape nye læringsmuligheter for studentene. Fra spørreundersøkelsen, forskningsstudien og erfaring fra å drive senteret, kjenner vi til flere historier om hvordan prosjektledere eller -deltakere lenge etter prosjektet ble avsluttet forteller om hvordan deltakelse endret måten de lærte eller underviste på, eksemplifisert gjennom et sitat fra en ansatt som ble intervjuet i forbindelse med forskningsstudien:
For meg personlig, gjennom coaching-prosjektet spesielt, innså jeg at jeg forandret meg mye som lærer [...] Jeg har vært veldig kommunikativ med studentene mine hele livet, men jeg tror jeg kanskje har undervurdert hvor mye autoritet jeg hadde i den stillingen. (Ski-Berg, Stabell og Karlsen, publiseres i løpet av 2024).
Endringer på lokalt nivå
Selv om CEMPE også har jobbet på nasjonalt og internasjonalt nivå, er det ansatte og studenter ved NMH som i størst grad har merket CEMPEs arbeid i det daglige. Hva ser annerledes ut på NMH i dag på grunn av CEMPEs arbeid?
For det første gjorde CEMPE det mulig å sette i gang flere viktige studieprogramutviklinger på masterstudiet i utøving i den første perioden. Dette handlet for eksempel om å gi studenter mer relevant praksiserfaring, eller få til møteplasser mellom musikkbransjen og musikkstudentene. Også det obligatoriske entreprenørskapsemnet Bransje, profesjon og identitet på bachelornivå ble grunnleggende endret i denne perioden. Disse endringene ble fasilitert av CEMPE. En annen endring, som CEMPE bidro til å gjøre mulig, var utvidelsen av det frie bachelorstudiet. Å få inn flere studenter på dette studieprogrammet har bidratt til å gjøre NMH til et mer mangfoldig og kunstnerisk spennende sted, og også ført til at nye emner og arbeidsformer har kommet inn på institusjonen.
For det andre fasiliterte CEMPE for debattforum på aktuelle tema, som mangfold, inkludering, legitimering av musikk, skjeive i musikkutdanning og bransje, makt i høyere musikkutdanning, kjønn, og musikerhelse. Det å ha et sted å ta opp tema som studenter og ansatte var opptatt av, har gjort NMH til en mer åpen institusjon med større takhøyde for hva det er mulig å snakke om.
For det tredje har CEMPE ledet an i å åpne opp for økt studentinvolvering gjennom å ansette studentpartnere i senterledelsen og årlig utlyse midler til studentdrevne prosjekter. Dette førte til en endring av hvordan studentene så på seg selv, og i studenters mulighet til å bidra til kvalitetsutvikling på institusjonen samtidig som de fikk lønn og relevant arbeidserfaring. Studentprosjektene som så dagens lys i den andre senterperioden bidro til nye læringspraksiser og -muligheter for prosjektlederne selv og for medstudentene deres, og bidro også til å øke både relevansen og mangfoldet i NMHs utøvende bachelor- og masterprogram. Studentene utviklet samtidig prosjektlederkompentase og fikk erfaring som prosjektmakere, en viktig rolle i dagens musikkmarked i følge Sigrid Røyseng, Heidi Stavrum og John Vinge (Musikerne, bransjen og samfunnet, 2022). Å anerkjenne studenter som likeverdige diskusjonspartnere og gi dem tillit til å gjennomføre til dels store prosjekter ser også ut til å ha ført til en endring i hvordan studentene nå ser på seg selv og sin egen rolle, der flere har blitt inspirert til å realisere prosjekter og forfølge karriereambisjonene sine allerede i studietiden. En student beskrev lønnede stillinger som en "game changer", siden det signaliserte økt verdsetting av studentenes bidrag, samtidig som studentene i disse stillingene opplevde økt ansvar og alvor rundt sine oppgaver (Ski-Berg & Stabell, publiseres i løpet av 2024).
Endringer på nasjonalt og internasjonalt nivå
På nasjonalt nivå har CEMPE bidratt til økt samarbeid på tvers av institusjoner, både på ledelsesnivå og mellom lærere og studenter. I spørreundersøkelsen som vi gjennomførte høsten 2023 ble lærere og studenter som hadde vært tilknyttet CEMPE invitert til å reflektere rundt hvilke endringer CEMPE hadde bidratt til. Svarene handlet blant annet om at CEMPE hadde "åpnet opp for utforsking og diskusjon rundt undervisningsmåter", at senteret hadde "skapt et fellesskap rundt læring og undervisning i høyere musikkutdanning" og "skapt en institusjonell læringsvilje". Andre mente at CEMPEs arbeid hadde ført til "økt fokus på studentengasjement, og mer oppmerksomhet og kunnskap om musikkstudenters helse" og at CEMPE hadde "styrket det nasjonale samarbeidet gjennom konferanser og innovasjonsmidler".
De nasjonale og skandinaviske seminarene som har vært holdt årlig i samarbeid med en av våre norske søsterinstitusjoner, har vært veldig viktige for å bringe feltet sammen. Innovasjonsmidlene, som har vært utlyst årlig til ansatte ved andre institusjoner for høyere musikkutdanning, har også vært viktige virkemidler, ved at kriterier for tildeling gjerne har vært at prosjektene skulle involvere flere institusjoner og foregå på tvers av disipliner eller institusjonelle roller. På studentnivå har det også skjedd endringer på nasjonalt nivå. Som en følge av Musikkstudentkonferansen, som har blitt arrangert tre ganger med støtte fra CEMPE, ble Norsk musikkstudentnettverk startet opp i 2022. Både konferansen og nettverket er betydningsfulle endringer på nasjonalt nivå, som har gitt norske musikkstudenter en mulighet til å snakke med hverandre og direkte med lederne av institusjonene gjennom FUM-nettverket (Fagorgan for utøvende og skapende musikkutdanninger der alle høyere musikkutdanningsinstitusjoner for utøvende musikk er representert).
På europeisk nivå har CEMPE spilt en aktiv rolle i to større AEC-prosjekter finansiert av Creative Europe. I det første, Strengthening Music in Society (2018-2021), var Jon Helge Sætre, daværende senterleder, leder i en av arbeidspakkene som også drev en plattform for lærings og undervisning i høyere musikkutdanning (LATIMPE). LATIMPE-arbeidsgruppen laget en nettside der innovative læringspraksiser i høyere europeisk musikkutdanning ble presentert, arrangerte to store internasjonale konferanser og publiserte en antologi (Gies & Sætre, 2019). Et sentralt bidrag fra AEC-prosjektet som helhet var den betydningsfulle artikkelen "Artists as Makers in Society", skrevet av Helena Gaunt og kolleger. I artikkelen beskrives et paradigmeskifte for høyere musikkutdanning, der feltet utfordres til å stille spørsmål ved gamle hierarkier og tradisjoner for læring og undervisning for å kunne bane vei for at musikere må ta et større samfunnsansvar, og der studentene i større grad bør utfordres og støttes i det å utvikle en selvstendig, kunstnerisk stemme. Det andre AEC-prosjektet, Empowering Artists as Makers in Society (2022-2025) bygger på arbeidet gjort gjennom det første, og CEMPE har der vært involvert gjennom nestleder i senteret, Ingfrid Breie Nyhus.