Vi velger ofte begrepet mesterlære når vi skal sette ord på hvordan instrumentalundervisning i klassisk musikk foregår. Som regel tenker vi da på én-til-én-undervisning, der studenten spiller og læreren kommenterer og gir tips og råd. Eller vi tenker på kammermusikkundervisning der studentene har øvd på egen hånd en stund før de spiller for læreren sin som gir kommentarer og råd til videre øving. Men hva skjer dersom vi tenker mesterlære på en annen måte? Hva om vi tenker mesterlære som å arbeide sammen med mesteren, som i et malerverksted eller snekkerverksted? Hva om kammermusikklæreren bestemmer seg for å spille sammen med studentene sine heller enn å kommentere fra utsiden?

Slike spørsmål ville Kammermusikkutvalget ved Norges musikkhøgskole (NMH) finne ut av, og foreslo derfor at CEMPE kunne gjennomføre et forskningsprosjekt. Prosjektet fikk navnet Den medspillende kammermusikklærer. Det ble planlagt og gjennomført av Jon Helge Sætre i samarbeid med Tor Espen Aspaas (NMH) og Katie Zhukov (Monash University, Melbourne, Australia).

Det hender rett som det er at lærere og studenter spiller sammen, for eksempel i prosjekter og på konserter og festivaler, men det gjøres sjeldnere som en del av ordinær kammermusikkundervisning. Derfor valgte vi å sette i gang et forsøk. Vi fikk opprettet fire kammermusikkgrupper, to i Norge og to i Australia, bestående av bachelor- og masterstudenter og interesserte kammermusikklærere. Gruppene organiserte øvelser og konserter selv, og repertoaret besto av kammermusikk fra wienerklassisismen, romantikken og tidlig 1900-tall. Tre av gruppene jobbet sammen i omtrent fire uker, mens én gruppe arbeidet sammen i en intensiv uke. Etter at alle var ferdige med konsertene sine, intervjuet Zhukov og Sætre lærerne og studentene som hadde deltatt. Målet vårt var å finne ut hvordan de hadde arbeidet og hvordan de opplevde denne formen for kammermusikkundervisning.

Både lærere og studenter gledet seg til dette forsøket og så på det som en ny og spennende mulighet. Ingen av de 19 deltakerne hadde vært med på noe lignende som del av ordinær undervisning. Studentene så mest fram til å jobbe sammen med dyktige kammermusikere i det de anså som en profesjonell setting. Tilvarende gledet lærerne seg til å vise studentene hvordan de jobber profesjonelt ‒ de ville vise hvordan det er i «den virkelige verden». Det kan også forklare at studentene mente de var bedre forberedt enn vanlig, og at de derfor slapp å bruke øvelsene til å få stemmene riktig.