Barbro Marklund-Pētersones modell for gruppeundervisning på sang

Professor Barbro Marklund-Pētersone ved Norges musikkhøgskole har nærmere 40 års undervisningserfaring som sanglærer, hovedsakelig knyttet til individuell undervisning og mesterklasseundervisning. Hun hadde ingen erfaring med smågruppeundervisning før dette prosjektet og ble informert om hornmodellen, som en introduksjon til å utvikle en smågruppemodell på sang.

Til smågruppetimene på sang var også akkompagnatør til stede, noe som var en forutsetning for at denne læreren ville prøve ut en smågruppemodell som del av den ukentlige undervisningen i sang. Lærer tok 15 minutter fra studentenes individuelle timer og organiserte disse minuttene i en gruppetime, på samme måte som i hornmodellen.

Gruppens sammensetning:
Sanggruppen besto av tre mannlige sangere, hvorav to var i første studieår i bachelorstudiet i utøving og helt «ferske» studenter i høstsemesteret 2012 da prosjektet startet. Den ene av disse studentene var norsk og den andre svensk. Den tredje studenten var østeuropeisk og gikk i andre studieår i bachelorstudiet. De to første års studentene fikk dermed denne kombinasjonsmodellen som sitt første møte med sangundervisning på NMH.

Den norske studenten hadde hatt fire år med sangundervisning før han begynte på NMH. I tillegg hadde han spilt i band, spilt mye rytmisk musikk og sunget musikaler. Tidligere lærere arbeidet mye med repertoar, noe studenten var godt fornøyd med. Det meste av undervisningen fra denne tiden var lagt opp som individuell undervisning. Tidligere lærere underviste mye i bilder, men fokuserte også på tekniske utfordringer i undervisningen. For denne studenten var musikalene i ungdomsårene en gradvis tilnærming til den klassiske sjangeren han skulle fordype seg i ved høyskolen.

Den svenske studenten begynte å ta sangundervisning da han var 17 år, etter mange år med gitarspill. Han hadde hatt fire lærere før han kom til NMH, ca. ett år eller mindre med hver lærer. De tre første lærerne var svært like og brukte mye bildespråk i undervisningen. Det var, ifølge studenten, den fjerde læreren, som både var en dyktig pedagog og profesjonell operasanger, som la grunnlaget for at studenten skulle bli kvalifisert til å komme inn på en høyere musikkutdanningsinstitusjon.

Den østeuropeiske studenten i andre studieår i bachelorstudiet, hadde kun hatt sangundervisning i tre måneder før han ble student ved høyskolen. Studenten var godt fornøyd med sin tidligere lærer. Denne læreren hadde opplevelse og uttrykk som innfallsvinkel til undervisningen. Teknikkopplæring ble lite vektlagt. Studenten har klaver som tidligere hovedinstrument.

Sanglærer ved NMH kjente lite til de to studentene i første studieår før første undervisningstime, bortsett fra det hun hadde hørt på opptaksprøvene. Studenten i andre studieår hadde hun undervist i ett studieår. Ingen av studentene kjente hverandre før de kom sammen i gruppe.

Lærer la ingen klare føringer for plassering av studenter og lærer i undervisningsrommet. Rommet var allerede møblert med en sofa inntil veggen, som inviterte til at noen kunne sitte nettopp der.

Lærer valgte å plassere seg i nærheten av studenten som sang. Akkompagnatøren satt bak studenten, mens studentene som ikke sang satt noe tilbaketrukket i sofaen langs veggen. Læreren la ingen klare føringer for hvordan tilbakemeldingene og kommunikasjonen mellom studenter og lærer skulle foregå, men inviterte studentene til å komme med innspill når de hadde lyst.

I de tre timene jeg påhørte innledet som regel studenten sine 20 minutter med å fortelle hva han skulle synge og bakgrunnen for sitt valg av sang. Svært ofte var valget knyttet til sanger som var under innøving og dermed i en innlæringsprosess. Lærer ledet stort sett gruppetimen og hadde de fleste kommentarene. Akkompagnatøren var lite involvert i tilbakemeldingene.

Studentene kom med korte kommentarer underveis, ofte adressert til læreren, men var i hovedsak tilhørere til lærerens kommentarer. Studentene var svært lydhøre og oppmerksomme, og atmosfæren i timen var god.

Den norske studenten var svært tilfreds med gruppeopplegget og presiserte at han ville savne dette opplegget hvis det ble tatt bort etter prosjektperioden. Utfordringene han opplevde var knyttet til at det kunne være lett å bli lat og lene seg på lærer i gruppetimen. Samtidig problematiserte han også i hvilken grad — og hvor mye — en fersk student skal gå inn og mene noe om sine medstudenters utøving. Han sier:

«Hvis studenten skulle komme med innspill, føler jeg at det hadde vært mest riktig å komme med innspill på interpretasjonsbiten, ikke teknikk. Det kommer jo også an på hvor godt kjent man er, hvilket venneforhold man har. Handlingsrommet blir mye større hvis man er kjent med personene og er sammen med de personene ellers også. Jeg følte meg veldig trygg og kunne slippe meg løs og eksperimentere litt og få høre det akkurat som det var.»

Studenten var opptatt av at gruppen måtte finne sin form og at hver enkelt måtte ha tro på at alle ville det beste for hverandre. Han sier også at selv om to av studentene var førsteårsstudenter og helt «ferske», hadde det optimale vært om studentene hadde vist større delaktighet i timen enn de gjorde. Likevel opplevde denne studenten at han engasjerte seg fordi lærer hele tiden spurte om studentene var enige i hennes kommentarer. Gruppetimen opplevdes også av denne studenten som en god forberedelse til klassetimene. Klimaet i gruppetimene var meget godt, og det var spesielt fint at akkompagnatør og lærer var sammen på timen, selv om dette i seg selv ikke var en forutsetning for at opplegget skulle bli vellykket, ifølge denne studenten.

Den svenske studenten ga samme type tilbakemelding som den norske. Han ga uttrykk for at det er positivt å høre hva andre gjør, og man blir veldig bevisst fordeler og utfordringer med ulike sangteknikker. Han sier:

«Man kan se sine egne problemer i andre og hvordan det låter hos de som ikke har de samme problemene som en selv. Det blir veldig mye tydeligere. Man prater om det og det blir veldig åpent.»

Han opplevde også gruppesituasjonen som trygg, et sted der man kunne ta opp alt, som på sangleksjonen, men med flere mennesker. Det var i seg selv veldig positivt. Han sier at gruppen fungerte godt og at dette har vært en meget bra undervisningsform. Han sier videre:

«Foruten at de synger veldig bra, har det vært veldig fint å treffe andre i og med at man var ny på skolen, lære å kjenne noen veldig raskt. Man prater masse. Jeg har bare positive saker å si om gruppe.»

Den samme studenten bemerket også betydningen av lærerens rolle i situasjonen og fremhevet spesielt lærerens evne til å selvstendiggjøre studentene. Læreren fikk studentene til å bli bevisste på hva de gjør — og hvorfor. Hun våget å «slippe taket», sette seg tilbake og lytte til det studentene sa, men fylte på når studentene ikke hadde så mye å si. Samtidig opplevde studenten at de aldri ble presset til å måtte si noe. Den største utfordringen var å holde fullt fokus gjennom hele timen. Gruppen opplevdes av denne studenten som et samlingspunkt, og han hadde ingen motforestillinger til å ta et kvarter fra den individuelle timen til en felles gruppetime. Han sier:

«Det er jo så mye mer enn det kvarteret man har. Det er jo tilgangen til dette forumet som har vært veldig bra.»

Den østeuropeiske studenten var imidlertid ikke like fornøyd. Han sier at han synger for de andre, hører på de andre og blir kjent med nye sanger. Han kunne gjerne ha tanker og råd til sine medstudenter, men ønsket ikke å gi uttrykk for disse når lærer var til stede. Han mener at hans tanker er så revolusjonerende rent musikalsk at det er vanskelig å legge dem frem for studentene.

Alle studentene satte stor pris på å ha akkompagnatør i disse timene, noe som førte til et sterkt fokus på interpretasjon.

Sanglæreren gir positive tilbakemeldinger på opplegget og sier at studentene har vært svært entusiastiske. Hun sier:

«Guttene kjenner seg som et team.....jeg synes de har vært ubeskrivelig entusiastiske. Ingen har gjespet, selv om det er sent på ettermiddagen.»

Hun opplevde at studentene satte stor pris på mulighetene for å teste ut tolkninger uten at det ble for høytidelig, slik det kan bli i klasse- og forumtimene der studentene synger for opptil femti sangere på skolen.

Utfordringene var i størst grad knyttet til sammensetningen av gruppen. I dette tilfellet, med til dels nye studenter, hadde lærer lite kjennskap til den enkelte student i forkant. Lærer ønsket likevel å ansvarliggjøre studentene ved at de selv skulle bestemme hva de ville synge i disse timene. Studentene var imidlertid lite flinke til å informere akkompagnatør og lærer i forkant av timen om valg av repertoar. Dette bedret seg etter hvert, samtidig som studentene selv så betydningen av å forberede seg godt til timene for å få et tilfredsstillende utbytte. Som lærer var det også utfordrende å sørge for at ingen av studentene tok for stor plass i timen og at de opplevde seg som likeverdige medlemmer av gruppen. Lærer sier:

«Man må passe seg så ingen blir overkjørt. Man må være mer var på noe vis, hvem man slipper fram og om man skal holde tilbake noen student for å lokke på noen annen, slik at alle får omtrent like mye plass.»

Lærer hadde ønsket mer aktive studenter i timen. Hun sier videre:

«Jeg hadde gjerne ønsket at de skulle snakke mer, og jeg hadde også trodd at de skulle snakke mer. Prøvde å spørre «sofaen», men da de ikke svarte, måtte jeg ta tak i situasjonen eller hva man skal kalle det, men jeg håper at de opplevde at de kunne bryte inn når som helst.»

Lærer var også meget tydelig på at man på gruppetime i sang må ha akkompagnatør. Akkompagnatøren ga uttrykk for det samme, men sier at disse timene var krevende for akkompagnatøren fordi studentene ikke alltid var flinke til å melde inn repertoaret som skulle spilles.