Hvis vi bruker Lundmarks modell i en overføring til kunstnerisk sammenheng, kan vi tenke KU-basert utdanning delt inn i tre nivåer, der vi skifter ut “vitenskapelig” med “kunstnerisk”, eller for å vektlegge det som særpreger kunstnerisk utviklingsarbeid: “kunstnerisk utforskende”. De tre nivåene kan da oversettes til ‘institusjonelle forutsetninger’, ‘kunstnerisk grunnlag’ og ‘kunstnerisk utforskende holdning’ i utdanningen.

Når det gjelder de institusjonelle forutsetningene, vil det handle om at institusjonen legger til rette for et aktivt kunstnerisk utforskende miljø rundt studentene. Det vil handle om balansen mellom undervisning og kunstnerisk utforskende arbeid til de utøvende og skapende lærerne. I kunstnerisk sammenheng er dette sammensatt. Mange universitets- og høyskoleansatte har dedikert tid til kunstnerisk utviklingsarbeid i sin stilling, men et stort antall kunstnere arbeider utforskende, eksperimenterende og nyskapende ute «i felten» uten at det er knyttet til deres undervisningsstilling. Det vil heller ikke være et mål i seg selv at alle i den utøvende og skapende lærerstaben har kunstnerisk ph.d. Men at en viss andel av de utøvende og skapende lærerne ved institusjonen har kunstnerisk ph.d. eller erfaring fra KU-prosjekter i universitets- og høyskolesektoren, vil være av betydning for en KU-basert utdanning. Erfaringen og kompetanseutviklingen herfra bidrar til utvikling av refleksjon i kunstfeltet, på institusjonen og for den enkelte, er viktig i veiledning av kunstneriske ph.d.-stipendiater, og vil videre ha betydning for undervisning i læringsmål knyttet til kunstnerisk utviklingsarbeid. At de kunstneriske ph.d.-stipendiatene ved institusjonen får ta del i undervisning i grunnutdanningen, er et grep som vil skape en umiddelbar dialog og forbindelse mellom institusjonens utdanning og forskning.

La oss gå videre i forslaget til oversetting av Lundmark et al sin modell. I en utdanning som bygger på et ‘kunstnerisk grunnlag’ står kunstnerisk og musikalsk kunnskap, innsikt, ferdigheter og erfaring sentralt. For å oppfylle en KU-basert utdanning vil det også være viktig at nye og relevante innsikter og nyskapende arbeider innen kunstnerisk utviklingsarbeid og innen kunst- og musikkfeltet, er integrert. Dette vil være med på å sikre at utdanningen holder seg oppdatert innenfor eget felt.

Studentene må gjøres kjent med kunstnerisk utviklingsarbeid ved institusjonen og andre relevante institusjoner. Dette bør innebære at studentene blir kjent med hva deres egne utøvende og skapende lærere undersøker i sin FoU-tid. Kunstnerisk grunnlag i utdanningen vil innebære at studentene trenes i utforskende, undersøkende og eksperimenterende metoder. Her kan det legges til at eksperimenterende metoder ikke trenger å resultere i eksperimenterende musikk; å undersøke og prøve ut kan være like aktuelt i prosessen med et tradisjonsmateriale som i et komposisjonsarbeid, men vil foregå på ulike måter, ledet av ulike mål og intensjoner. Kunstnerisk grunnlag i utdanningen innebærer at studentene tar aktivt del i kunstneriske refleksjoner og kritisk drøfting om egen og andres praksis.

Det tredje nivået til Lundmark et al, foreslår vi å oversette til “kunstnerisk utforskende holdning”. Her handler det om hvilke evner og holdninger studentene skal opparbeide seg gjennom studiene, med fokus på kjennetegnene fra KU; altså utforsking og refleksjon innen ens praksis. I en utdanning der kunstnerisk utforskende holdning står sterkt, vektlegges studentenes evne til å gjøre selvstendige kunstneriske vurderinger og valg. Utdanningen vektlegger studentenes evne til å artikulere, problematisere og kontekstualisere egen praksis - til å se sammenhenger, og arbeide bevisst og kreativt med dem. Studentenes evne til å tilegne seg utforskende, undersøkende, fordypende, eksperimenterende, utprøvende arbeidsmåter vektlegges. Dette bør videre speiles i eksamensformene, gjennom å fremme selvstendighet, utforsking og refleksjon i vurdering.