Ifølge Healey og Jenkins kan FoU-basert utdanning foregå i fire ulike retninger, som utfyller hverandre (Healey M. & Jenkins A.: Developing Undergraduate Research and Inquiry, 2009). I den første er studenten en mer eller mindre passiv mottaker, og lærer om aktuell forskning innen feltet. I den andre er studenten mer aktiv deltager i undervisningen, og tar del i diskusjoner om den aktuelle forskningen. I den tredje er studenten igjen en mer passiv mottaker, og her foregår det læring om undersøkende og utforskende teknikker og ferdigheter. I den fjerde retningen er studenten aktiv, og får selv drive med undersøkende og utforskende oppgaver.

Björklund peker på tre nivåer som bidrar til FoU-basert utdanning (Björklund: «Forskningsanknytning genom disputation», 1991). De tre er miljø, kursstoff og holdninger. ‘Miljø’ handler her om at studenten omgis av et aktivt forskningsmiljø. Fokus på ‘kursstoff’ dreier seg om at det som læres er i overensstemmelse med aktuell ny forskning. ‘Holdninger’ handler om at det i utdanningen fokuseres på å opparbeide evne til å problematisere og stille kritiske spørsmål. Enda en modell for FoU-basert utdanning er opptegnet av Lundmark, Sjölund og Staaf (Lundmark, Sjölund, Staaf: «Forskningsanknytning. Ett underlag för diskussion om begreppets innebörd och tillämpning», 2006). Den er delt i tre lignende nivåer, her med overskriftene ‘institusjonelle forutsetninger’, ‘vitenskapelig grunnlag’ og ‘vitenskapelig holdning’, og med opptegning av ønskelige mål innenfor disse tre.

‘Institusjonelle forutsetninger’ handler ifølge Lundmark et al om lærernes balanse mellom forskningsvirksomhet og undervisning. Det handler om hvor mange av underviserne i grunnutdanningen som har doktorgrad, og om ph.d.-stipendiater tar del i undervisningen i grunnutdanningen. ‘Vitenskapelig grunnlag’ handler om at nyeste forskning inkluderes i undervisningen, og at studentene blir kjent med forskningen som foregår ved sin institusjon. Dessuten at studentene tar aktivt del i vitenskapelige tekster, og at de trenes i vitenskapelig metode. Det tredje nivået, ‘vitenskapelig holdning’ handler om at utdanningen fremmer studentenes evne til å gjøre selvstendige, kritiske vurderinger, fremmer evnen til å øyne, avgrense og løse problemstillinger, og til å tilegne seg en vitenskapelig arbeidsmåte. Vurderingsformer i utdanningen skal da også vektlegge evnen til selvstendige, kritiske vurderinger.