Ifølge norsk lov skal høyere utdanning være FoU-basert. Utdanningen skal, ifølge den gamle universitets- og høgskoleloven av 2005, være “basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap”, med mål om å “tilby utdanning (...) og utføre forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå” og, i kunstens tilfelle, “utbre forståelse for (...) anvendelse av (...) kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig (...) kulturliv (...) (sitat fra § 1-3. Universiteter og høyskolers oppgaver i den gamle universitets- og høyskoleloven av 2005).

Det knytter seg flere spørsmål og diskusjoner til dette prinsippet. Én tendens er bevegelsen fra ideen om forskningsbasert undervisning til ideen om FoU-basert utdanning. Det førstnevnte uttrykket peker mest mot lærernes forskningsaktivitet og undervisning, mens det andre impliserer en bredere forståelse av kunnskapsutvikling, og et fokus på utdanningen som helhet, inkludert studentenes eget arbeid og studentaktive læringsformer. Andre diskusjoner omkring FoU-basert utdanning dreier seg om på hvilke måter dette kan og bør realiseres i ulike fagfelt og utdanningstyper; om hvilke økonomiske og praktiske utfordringer institusjonene møter i denne realiseringen, og ikke minst, om hvordan den FoU-baserte utdanning kan bidra til å realisere mål for utdanningskvalitet og relevans for det arbeidslivet studentene skal ut i. (f.eks NOKUT: FoU-basert profesjonsutdanning, 2012; UHR: Utdanning+FoU=Sant, 2010; Hyllseth: Forskningsbasert undervisning, 2002)

Når det gjelder FoU-basering i kunstutdanningene har det blitt skrevet og diskutert forholdsmessig lite. Det kan ha med å gjøre at aksepten av utøvende og skapende kunst som eget kunnskapsfelt, på egne premisser, har kommet sent, i sammenligning med andre fagfelt. Fremveksten av kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge og artistic research internasjonalt har kommet i løpet av de siste 20-30 årene. Kunstnerisk utviklingsarbeid ble sidestilt med forskning i norsk lov i 1995. Et stipendiatprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid på doktorgradsnivå ble opprettet i 2003, og ph.d.-grad ble etablert i 2018.

FoU-begrepet inkluderer ulike typer forskning og utviklingsarbeid. I de utøvende og skapende musikkutdanningene vil kunstnerisk utviklingsarbeid stå sentralt i en FoU-basert utdanning, sammen med FoU i fag som musikkestetikk, musikkvitenskap og pedagogikk.

Å drive med kunstnerisk utviklingsarbeid er å undersøke og reflektere innenfor sin kunstneriske praksis. Kunstnerisk utviklingsarbeid skaper ny erfaring, ferdigheter, kunnskap og innsikt innenfor skapende og utøvende kunst.

Kunstnerisk utviklingsarbeid i musikk genererer kunnskap og erfaring på kunstnerisk og musikalsk grunnlag, artikulerer og tematiserer musikalske spørsmål gjennom praksis og refleksjon om innhold og kontekst i utøving og skaping, reflekterer om kunstneriske og musikalske arbeidsprosesser, bidrar til kritisk dialog og kunnskapsdeling i kunst- og musikkfeltet, kvalifiserer refleksjon i institusjonene gjennom faglig kontekstualisering og kritisk drøfting, bidrar til og utfordrer musikkens praksiser og diskurser, og styrker kunstnerisk og musikalsk kompetanse i samfunnet.

På hvilken måte kan høyere musikkutdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) spille sammen, på en måte som styrker kvalitet og relevans i utdanningen?