Som et Senter for fremragende utdanning (SFU) skulle CEMPE bidra til kunnskap som kunne utvikle og forbedre utdanningskvaliteten i høyere utdanning generelt, og i høyere musikkutdanning spesielt. Selv om vi anerkjenner begrensningene i å overføre kunnskap fra en kontekst til en annen, vil vi i denne delen utdype mulige læringspunkter for høyere utdanning generelt. Vi har trukket ut fire området som kan være spesielt aktuelle. Disse inkluderer en utvidet forståelse av mesterlærerrollen, forbindelsen mellom utdanning, arbeidsmarked og samfunn, studentenes eierskap til egen profesjonelle utvikling og nasjonale og internasjonale samarbeid.
Høyere musikkutdanning har noen spesielle kjennetegn, som vi har vært inne på tidligere i rapporten. Disse inkluderer en sterk kobling mellom student og hovedinstrumentlærer, at mye av undervisningen foregår individuelt eller i smågrupper, og at vi står i en lang konservatorietradisjon bygd på mesterlæremodellen, med sterke koblinger mellom utdanningen og yrkesfeltet.
Siden hovedinstrumentundervisningen, som utgjør kjernen i utdanningsprogrammet, skjer individuelt eller i små grupper er det store muligheter for å skreddersy undervisningen og gjøre den mer studentsentrert og bruke mer studentaktive læringsformer. Gjennom en rekke prosjekter har CEMPE utfordret og utforsket sammen med utøverlærerne hvordan hovedinstrumentlærerrollen også kan være en coach og mentor når det behøves. En slik tilnærming ser vi fra studentenes tilbakemeldinger at har økt deres følelse av eierskap til egen utvikling og samtidig utviklet deres kompetanse til å gi og motta feedback på en måte som oppleves produktivt, samt at de har fått trening i å snakke om musikk og artikulere egen smak. Spesielt har gruppeundervisningsprosjektene og foraene der studenter har fungert som hverandres mentorer vært svært verdifulle erfaringer. Disse erfaringene kan være nyttige for utdanninger som har undervisning i små grupper, i praksissituasjoner, veiledning eller seminarundervisning. Andre kunstdisipliner der mesterlæremodellen også står sterkt, som i teater og dans og visuell kunst, kan også finne inspirasjon i å lese om utviklingsprosjektene rundt gruppeundervisning, coaching og øveworkshopene der nye lærings- og undervisningsformater ble utforsket.
Forbindelsen mellom utdanning og arbeidsliv har også tradisjonelt vært sterk i musikerutdanningen. Forbindelsene skapes gjennom lærere, der de fleste er eller har vært aktive musikere selv, men også gjennom studentene, som gjerne allerede er aktive utøvere ved siden av studiene. Videre skjer mye av læringen i praksisnære kontekster der studentene lærer gjennom å utøve, for eksempel gjennom å spille i ensembler, komponere musikk som fremføres av medstudenter, lage egne festivaler og spille konserter. Et av CEMPEs mål har vært å gjøre denne koblingen enda sterkere, og bidra til å øke relevansen og tilgangen av praksisarenaene som studentene møter i løpet av studiene og styrke entreprenørskapsemnene. Det er imidlertid en utfordring i at arbeidsmarkedet for musikere har endret seg betydelig de siste årene, og at dagens musikkutdannede vil møte andre typer krav og forventninger enn NMHs lærere gjorde da de var i etableringsfasen. En av CEMPEs løsninger på denne avstanden var å åpne opp for studentdrevne prosjekter.
Økt studentengasjement og eierskap har vært sentralt for CEMPEs arbeid, med tiltak som å rekruttere studenter i lønnede stillinger, ha årlige utlysninger for studentdrevne prosjekter, coaching-kurs for lærere, og å fasilitere for studentsamtaler gjennom STUDENT Talks. Studentene er ofte mer i kontakt med den samfunnskonteksten som de ønsker å virke i etter endt studietid enn de ansatte, og de vet ofte hvilken kompetanse og hvilke ferdigheter som vil være viktige for dem når de går ut av studiene. Gjennom å tilby prosjektmidler og studiepoeng gjennom valgemnet CEMPE20 til studenter som hadde noe de ønsket å få til, har CEMPE kunnet bidra til at relevante og mangfoldige prosjekt kom til live. Vi ser at mange av studentene som fikk denne muligheten klarte å skape bærekraftige prosjekter som ga både dem selv og medstudentene muligheter for læring, og nettverksbygging. Strukturen der studenter får studiepoeng og en liten sum til prosjektmidler for å skape prosjekter som ofte vil gi merverdi også til institusjonen er vi overbevist om at kan fungere innenfor flere disipliner og at det kan bidra til å nå flere mål, blant annet å øke relevansen og forbindelsen mellom utdanning og arbeidsliv.
Det nasjonale og internasjonale mandatet som følger av å være et SFU har vært avgjørende for at vi har kunnet spille en rolle også utenfor Norges musikkhøgskole. Som beskrevet av tidligere senterleder, Jon Helge Sætre, ville det tette samarbeidet mellom den europeiske paraplyorganisasjonen for høyere musikkutdanning (AEC) og NMH neppe vært mulig hvis det ikke var for at CEMPE var et SFU. Nasjonalt har vi kunnet ta lederskap på ulike arenaer, arrangere konferanser og invitere bidragsytere fra ulike institusjoner til seminarer og konferanser. Vi kunne også bidra til samarbeid på tvers av institusjoner gjennom å bruke samarbeid og tverrdisiplinært arbeid som kriterier for tildeling. En løsning på dette, når SFU-statusen utgår, er at feltet likevel samles om å finansiere et senter med et nasjonalt mandat, eller at en institusjon får dette ansvaret.
