Senter for fremragende utdanning i musikkutøving (CEMPE) startet opp med en målsetting om å øke kvaliteten og relevansen til høyere utøvende musikkutdanning. Vår visjon har vært å styrke feltet gjennom økt studentinvolvering, mer samarbeid, økt mangfold og nysgjerrig utforsking. I de følgende kapitlene oppsummerer vi erfaringene og resultatene fra ti år med CEMPE.

I 2013 søkte Norges musikkhøgskole om å bli et Senter for fremragende utdanning (SFU). Hva var utfordringene som ble beskrevet den gangen, og hvordan gikk CEMPE fram for å møte dem?

Norsk høyere musikkutdanning er forankret i en århundrelang europeisk konservatorietradisjon, der den sentrale læringskonteksten er hovedinstrumentundervisning basert på mesterlæremodellen. Selv om denne modellen har vist seg å være effektiv gjennom årenes løp, inneholder den også potensial for utvikling. Som skissert i den opprinnelige søknaden om senterstatus, hadde mange instrumentallærere i høyere musikkutdanning lite samarbeid og interaksjon med kolleger, noe som resulterte i en noe privatisert undervisningspraksis og opplevelser av ensomhet for både studenter og lærere. Prosjektsøknaden beskrev også en mangel på kunnskap om hva som kjennetegner effektiv øving. Videre var en annen utfordring for høyere musikkutdanning som ble beskrevet at arbeidsmarkedet for musikere var mer konkurransepreget og globalisert, med flere musikkutdannede som konkurrerte om et synkende antall jobber. Dermed trengte høyere musikkutdanning å i større grad forberede musikkstudenter på å etablere portfoliokarrierer og gjøre dem i stand til å skape prosjekter og arbeid for seg selv og kolleger etter endt studium.

CEMPE hadde tre arbeidspakker den første perioden. Den første handlet om å utforske gruppeundervisning kombinert med individuell undervisning på hovedinstrument. Den andre arbeidspakken fokuserte på øving, en aktivitet som musikkstudenter bruker flere timer om dagen på, alene eller i ensembler. Den tredje arbeidspakken fokuserte på musikere i samfunnet, der flere entreprenørskapsprosjekter rettet mot å forberede studenter på «proaktiv handling i et mangfoldig og raskt skiftende globalisert musikksamfunn» (fra senterets søknad) ble igangsatt.

Utfordringene for høyere musikkutdanning som ble beskrevet i søknaden fra 2013, har bare blitt mer relevant i løpet av de siste ti årene, mens nye har kommet til. Mesterlæremodellen ble ytterligere utfordret av #Metoo-bevegelsen som startet i 2016, der makthierarki og til og med misbruk i lærer-student-relasjonen ble problematisert. Videre må institusjoner for høyere musikkutdanning nå legitimere musikkens og musikeres rolle og verdi i samfunnet på andre måter enn hva som tidligere var nødvendig, på grunn av endringer i den økonomiske og geopolitiske situasjonen. I tillegg har vi sett alarmerende tall for unge menneskers mentale helse, og vi har fått forskning som beskriver hvordan musikkstudenter og musikere er mer utsatt enn den generelle befolkningen. Disse endringene i samfunnet generelt som også har preget høyere musikkutdanning, har naturlig også ført til at CEMPEs fokusområder har endret seg i perioden, som for eksempel at musikerhelse ble et eget fokusområde i den andre senterperioden.

Gjennom å igangsette prosjekter selv, finansiere prosjekter ledet av ansatte eller studenter, bringe folk sammen ved å arrangere seminarer, konferanser og samtaler, og formidle kunnskap på forskjellige plattformer, har vi bestrebet oss på å gjøre læringskulturen i høyere musikkutdanning mer samarbeidsorientert, mer åpen, mindre konkurransepreget, mer bærekraftig, mer omsorgsfull og mer utforskende. Og sist, men ikke minst, har CEMPE jobbet for å gjøre utdanningen mer studentsentrert, ved å skape mer rom for studentenes egne bidrag og ved å gi lærere erfaringer med fordelene ved det. Mot slutten av senterperioden har det også vært stadig viktigere å integrere og koordinere CEMPEs initiativer og prosjekter med NMHs generelle aktiviteter for å muliggjøre videreføring etter at CEMPEs periode avsluttes.

CEMPE har de siste årene prioritert dokumentasjon og formidling slik at kunnskapen og erfaringene skal være tilgjengelig og kunne inspirere til videre utviklingsprosjekter i høyere musikkutdanning. Vi ønsker å løfte fram fem formidlingskanaler spesielt, alle publisert i 2022 og 2023.

1. PRAXIS. En omfattende ressursside for lærere og studenter i høyere musikkutdanning. På nettstedet finner man resultater og erfaringer og artikler fra CEMPEs periode i et tilgjengelig format.
2. Konservatoriumspodden. En podcast over to sesonger med ti episoder, med Veronica Ski-Berg og Tanja Orning som podcast-verter. I podcasten snakker de om brennbare temaer i høyere musikkutdanning.
3. SKUBA - en digital video-ressursbank om kunstnerisk utviklingsbasert utdanning, rettet mot studenter og lærere.
4. Webinar-serie - Tre webinarer på teamene kunstnerisk utviklingsbasert utdanning, morgendagens musikere og utøvende undervisning og læring. I webinarene presenteres resultater fra prosjekter etterfulgt av en paneldiskusjon.
5. CEMPE Magasin 2023 - Et magasin med intervjuer, fagartikler, prosjektresultater og essays som viser fram CEMPEs aktiviteter.