Kjernemappen ble testet på tre ulike digitale plattformer i første delprosjekt slik at prosjektet ikke skulle begrenses av rammeverket til en enkelt plattform, og for å skaffe erfaringer med ulike verktøy. Disse var: Canvas’ egen ePortfolio-løsning, nettsideløsningen Wix, og den tekstbaserte modulen i Research Catalogue. I andre delprosjekt ble det benyttet en annen plattform kalt Bulb, som kunne integreres i Canvas.

TILGJENGELIGHET OG INTUITIVITET

Studenter som brukte Canvas ePortfolio opplevde det som kronglete med redigeringen. Redigeringsmenyen var lite intuitiv, og det var for eksempel vanskelig å plassere bilder i forhold til tekst. De som brukte Wix, var derimot veldig fornøyde med intuitiv interface og gode muligheter til et estetisk oppsett. De likte at de kunne designe etter egen kunstneriske profil, at det var lett med opplasting av tekst, bilder, lyd og video, og godt utvalg av menyfunksjoner. Studentene med Research Catalogue brukte den tekstbaserte modulen, og det var fungerte ikke så godt. Html-koder måtte ligge direkte inne i tekstdokumentet studenten skrev i, og der oppsto det ofte feil som krevde mye support. Her ville det kanvasbaserte oppsettet i Research Catalogue vært bedre, siden det gir flere muligheter og byr på færre problemer – men det ble ikke testet ut i dette prosjektet. Ettersom hovedinstrumentlærerne som var involvert i prosjektet ikke kjente plattformen Research Catalogue fra før, gjorde det tilgangen tungvint.

PERSONVERN OG EIERSKAP

En positiv mulighet ved kjernemappene, var at studentene fikk et sted å samle informasjon og materiale for egen oversikt. Men da dukket raskt spørsmålet opp om det også ville kunne beholdes av studenten etter studiets slutt. Med Wix ville studentene kunne beholde kontoene i ettertid og bruke dem videre, mens Canvas ePortfolio er ikke tilgjengelig etter man avslutter sine studier. Wix hadde også andre fordeler, hvis man ser det som en bonus at studentene får øvd seg på å lage en egen hjemmeside. Men Wix oppfyller ikke GDPR-krav, og blir derfor ansett som lite aktuell som et trygt refleksjonsrom i studiesammenheng.

PLATTFORM TILPASSET MUSIKKUTDANNINGENS BEHOV?

Etter plattformene som ble testet det første prosjektåret var det nødvendig og ønskelig å gå videre med undersøkelse av en plattform som oppfylte GDPR-krav, men som samtidig kunne fylle behovene for multimedialitet og versatile oppsettsmuligheter. NMH ønsker å ha så få plattformer og kommunikasjonsmidler som mulig med studenter, for at studiehverdagen skal være mest mulig oversiktlig og anvendelig, og det er Canvas som er NMHs hoved- studieverktøy. Vi lette etter en plattform for portfolio som både kunne integreres i Canvas, og som ikke var designet for frontstage-bruk, men backstage-bruk (i frontstage viser man frem materialet sitt offentlig, mens i backstage kan man holde det privat og velge hvem som får tilgang), og som hadde de multimediale mulighetene. Det var veldig få slike plattformer og muligheter i 2019, men vi fant en som het Bulb, som vi valgte å teste ut i andre delprosjekt av KMKV.

Bulb oppfylte disse ønskene i bruk, men det kom frem andre utfordringer som gjorde at studentene og veilederne i løpet av året ofte valgte å gå bort fra portfolioløsningen eller at den ble liggende brakk. Det handlet blant annet om utfordringer med å se tydelig nok hva som var privat lagret, og hva som var delt, og med hvem; og om utfordringer med lenker som ble delt med veileder, men som ikke fungerte. Det ledet til at noen studenter valgte å sende materiale til veilederen på e-post isteden, fordi det rett og slett føltes mer kjent og trygt.

I løpet av veiledningssamtalene så noen av studentene og veilederne også at det var tungvint å hente fram mappen for å arbeide med den i løpet av samtalen. Noen tok heller frem ark og blyant for å skisse og tenke sammen, og det var flere veiledere som trakk fram styrken i å skrive og tegne for hånd når man reflekterer. Å åpne en skjerm kan for mange ha motsatt virkning.

Studenter trakk fram at de liker å bruke de plattformene de selv er vant til, til refleksjonsarbeid og til lagring av lyd og video, og til kommunikasjon med lærere.

Når en slik plattform skal velges er det avgjørende hvilket formål den skal dekke. I prosjektperioden fant vi ingen løsning som oppfylte målene om refleksjonsarbeid, multimedialitet og kommunikasjon i en og samme plattform.

Når det gjelder portfolio som verktøy for refleksjon, erfarte vi at menneskelige møter og samtaler er aktiverende for slik tankemessig utvikling. Portfolioen kan fungere til å fylle ut enkle oppgaver og oversikter, men utdypende tenkning rundt prosessene krever aktivitet som i studiesituasjon bør knyttes til møteplasser og interaksjon, slik som en veiledningssamtale.