Prosjektet som beskrives i denne rapporten, «Kjernemappe og kunstnerisk veiledning» (heretter kalt KMKV-prosjektet) har vært et utviklingsarbeid som ble gjennomført med studenter og kunstneriske veiledere i regi av CEMPE ved Norges musikkhøgskole 2018-2020.

KMKV-prosjektet ble igangsatt i 2018 som et av de større prosjektene i CEMPEs andre periode som Senter for fremragende utdanning i musikkutøving. Det skulle undersøke modeller og verktøy som kan møte musikkutdanningens nye behov knyttet til utviklingen av robuste og bærekraftige musikerskap for vår tid. Samtidig skulle KMKV-prosjektet fylle et oppdrag fra NMH i å undersøke konkrete digitale portfolio-plattformer for studentenes refleksjons- og utviklingsarbeid.

Formålet med prosjektet var å styrke studentens bevissthet om, og innsikt i egen utvikling gjennom studieforløpet, og samtidig å styrke den overordnede kunstneriske prosessen det er å bygge opp sitt personlige musikerskap. Studentene brukte en digital mappe (kjernemappe), ble kjent med en rekke refleksjonsverktøy, og hadde ulike typer veiledningsmøter. I første delprosjekt deltok 20 studenter og fem veiledere. Andre delprosjekt involverte 40 studenter og ti veiledere. Flertallet av studentene meldte seg på frivillig gjennom en utlysning, og kom fra de fleste studieprogrammene ved NMH. Første delprosjekt var ledet av Ingfrid Breie Nyhus sammen med CEMPEs to studentpartnere Guoste Tamulanyite og Guro Utne Salvesen. I andre delprosjekt ble også Tanja Orning med i prosjektledelsen.

Det første delprosjektet – Kjernemappe som refleksjonsverktøy – fokuserte på å styrke studentens eierskap til egen prosess, og å legge til rette for best mulig utnytting av studietiden i tråd med studentens egne mål, ressurser og interesser. Dette oversiktsarbeidet foregikk ved hjelp av portfolio (kjernemappe) som verktøy, og portfolioaktivitet ble stimulert gjennom tre ulike arenaer; ved veiledningssamtaler, studentgrupper og i et valgemne. Refleksjon rundt studieprosess og egenutvikling ble knyttet til fire stikkord: overblikk, tilbakeblikk, fremoverblikk og innblikk. Erfaringene fra dette første delprosjektet la føringer for utformingen av det andre delprosjektet.

Det andre delprosjektet – kjernemappe og kunstnerisk veiledning – fokuserte på å styrke den overordnede og langsiktige kunstneriske prosessen hos musikkstudenten gjennom et praksisnært refleksjonsarbeid. Her ble det lagt vekt på kunstneriske veiledningssamtaler, og det ble arbeidet med å styrke studentens bevissthet om utvikling, muligheter og sammenhenger i eget musikerskap; refleksjon om veivalg og verdigrunnlag i ens kunstneriske identitet; og å styrke kontekstuell forståelse av egen musikerpraksis. Det ble arrangert et veilederkurs for å utvikle pedagogisk kompetanse om ulike refleksjonsmetoder i kunstnerisk prosessarbeid for veilederne i prosjektet.

De viktigste funnene fra KMKV-prosjektet er behovet for et sterkere fokus på overordnet kunstnerisk prosess i musikkstudiene. Musikkstudentene har nytte av å gjennomføre semesteroversikter for å bevisstgjøre egen utvikling og sette seg planmessige mål i studiet. Refleksjonsarbeider som handler om kunstnerisk utvikling og bygging av musikeridentitet trenger på sin side et langsiktig dybdearbeid, og jevnlige veiledningssamtaler og refleksjonsoppgaver kan støtte denne prosessen. Møtene mellom studentene og veilederne ga svært positive resultater. Erfaringene viser at musikkutdanningen kan ha nytte av en individuell kunstnerisk veileder som kompletterende til hovedinstrumentlæreren, som til sammen kan utgjøre et større team rundt studenten. Vi ser ofte at hovedinstrumentlærer i hovedsak tar vare på den instrumentnære og tradisjonsnære praksisens grunnlag og utvikling, mens studentene kan ha nytte av å veiledes av en annen fagperson om det overordnede arbeidet med å bygge opp et individuelt, bærekraftig musikerskap. Kunstnerisk veiledning fokuserer på studentens helhetlige kunstneriske utvikling og forberedelse til et profesjonelt yrkesliv i et musikkliv i rask endring.

I løpet av de siste tiårene har vi sett et paradigmeskifte i høyere utdanning, som beveger seg fra et fokus på undervisning, til studentens læring, på engelsk: «from teaching to learning» (Gies & Sætre, (red.), 2019). Studentsentrert utdanning ligger nå til grunn for NOKUTs og europeiske (ESG) standarder for kvalitet i utdanning. I NMHs strategi for 2015-2025 er et av hovedpunktene kalt «Studenten i front»: «Studenten skal være i front og sette mål for egen utvikling. Vi skal stimulere utviklingen av kunstnerisk identitet og kritisk refleksjon». Fremveksten av kunstnerisk utviklingsarbeid har bidratt til en større bevissthet rundt og vektlegging av kunstnerens kunnskap, og i diskursen rundt høyere musikkutdanning har det kommet til syne en kunstnerrolle som krever bevissthet, kompetanse og evne til å forandre seg i takt med samfunnet. De siste tiårene har også brakt med seg store endringer i musikklivet, en globalisert virkelighet med stort mangfold, og strømmetjenestenes inntog. Realitetsgapet mellom utdanning og arbeidsliv har ført til økende fokus på musikernes mange mulige karriereveier. Entreprenørskapsfag har inntatt høyere musikkutdanning etter de økende kravene til at institusjonene skal speile mer av samfunnet og at studentene trenger relevant arbeidslivskompetanse. Artikkelen Musicians as "Makers in Society” (Gaunt et al., 2021) fra AECs prosjekt Strengthening Music in Society oppfordrer til handling i høyere musikkutdanning for å skape et skifte – i stedet for musikere som skapere i og for samfunnet, skal vi utdanne musikere til å også være skapere av samfunnet. Artikkelen presenterer en tredelt modell der «need and potential in society», «musical craft and artistry» og «musicians' visions and identities» er likestilte og vevet inn i hverandre. Kritisk tenkning og refleksivitet fremholdes som et kjerneområde i musikkstudenters profesjonelle utvikling.

Statistikk og forskning viser at flesteparten av dagens musikkstudenter blir det vi kan kalle portfoliomusikere (Hallam & Gaunt, 2012; Bennett, 2008; Myles Beeching, 2010) eller prosjektmakere (Røyseng, Stavrum, Vinge, J. (red.), 2022). Som profesjonelle vil de ha en sammensatt arbeidshverdag bestående av egne prosjekter, oppdrag i andres prosjekter, frilansoppdrag og deltidsjobber. De aller fleste vil også undervise i ulik grad. Helheten av arbeidssituasjonen vil for mange være varierende fra år til år. Et slikt arbeidsliv krever stadig refleksjon over valg, retninger og nye muligheter. Den kunstneriske identiteten er ikke en statisk størrelse, men endrer seg samtidig med at man som musiker hele tiden utvikler seg og får nye erfaringer, samt tar del i et moderne musikkliv i stadig endring. For å støtte musikkstudentene på veien mot å bli robuste og fleksible utøvere og skapere, er det nå en bred enighet om at utdanningen skal igangsette og utfordre studentens tenkning knyttet til kunstneriske og musikalske veivalg. I en kunstnerisk FoU-basert utdanning bør reflekterende og utprøvende aktivitet vektlegges. Studentens evne til selvstendige kunstneriske valg er viktig, samt evne til å øyne sammenhenger og utfordringer og arbeide kreativt med dem (Nyhus & Gundersen, 2021; Nyhus, 2023).

KMKV-prosjektets fokus på å styrke studentens refleksjon, førte med seg undersøking av kunstnerisk veiledning som pedagogisk metode. I følge Sidsel Tveiten er veiledning en «istandsettingsprosess rettet mot at mestringskompetanse styrkes gjennom en dialog basert på kunnskap og humanistiske verdier» (Tveiten, 2006). Peter Renshaw skriver at veiledning, eller mentoring er «aimed at sharing knowledge and encouraging individual development. It has a longer-term focus designed to foster personal growth and to help an individual place their artistic, personal and professional development in a wider cultural, social and educational context» (Renshaw, 2009). I musikkutdanningen, der mesterlærertradisjonen har stått sterkt, kan veiledning og samtaler uavhengig av en presterende spillesituasjon, bidra med mer av en tilnærming som fokuserer på studentens eget agentskap. Gerald Jones kategoriserer de tre lærertilnærmingene gate-keeper, mid-wife og fellow-traveller (Jones, 2005). Gate-keeperen, portvokteren, stiller seg på linje med materialet som skal læres bort, demonstrerer, instruerer og gir eksempler. En mid-wife eller fødselshjelper tar et skritt tilbake fra sentrum av læringen og muliggjør organisering og tankeeksperimenter gjennom å stille spørsmål, mens en fellow-traveller, en medreisende, stiller seg på linje med studenten og er med på diskusjon, utforsking og refleksivitet.

Et annet av CEMPEs fokusområder, gruppe- og samarbeidsundervisning, har vært førende for arbeidet med KMKV-prosjektet.. Modeller for samarbeid blir trukket frem som måter mesterlærertradisjonen kan understøttes, berikes og bygges videre på (Hanken, 2015; Gaunt & Westerlund (red.), 2013; Gies & Sætre (red.), 2019). Følelse av felleskap i et team kan fremme prestasjon, og det å møte flere perspektiver kan være viktig for å underbygge kritisk bevissthet og stillingstaking.

• På hvilken måte kan digital portfolio (kjernemappe) være et verktøy for refleksjon og kunstnerisk utvikling i musikkstudier?
• Hvordan kan kunstneriske veiledere fungere som tillegg til hovedinstrumentlærer i utviklingen av studentenes musikerskap?
• Hvordan kan portfolioarbeid og kunstnerisk veiledning bidra til et holistisk musikkstudium som styrker studentens robusthet for et arbeidsliv som musiker?

Som metode for å besvare disse spørsmålene har vi brukt kvalitative gruppeintervjuer og skriftlige intervjuer. Da andre delprosjekt fant sted under pandemien, foregikk en del av gruppeintervjuene på Zoom. Gruppeintervjuene og lærernes gruppesamtaler ble transkribert. Da de to prosjektlederne var deltagende veiledere kan prosjektet sees i lys av aksjonsforskningstradisjonen. Perspektiver fra aksjonsforskning er mye brukt i praksisbasert forskning og innebærer at forskeren selv er involvert i feltet det forskes på, så forskningen kan derfor ikke anses som objektiv eller verdifri. Metoden innebærer å sette i gang en prosess som innebærer utprøving, refleksjon, og tilegnelse av ny kunnskap, med mål om å utvikle og forbedre praksisen (Schwandt, 2001). Metoden er syklisk, målet er at praksisen – aksjonen skal skape bevegelse og forandringer som igjen kan forbedre praksis. I denne metoden er dermed spørsmålene og refleksjonen like viktige som selve forskningsresultatene, og refleksjonen og eksperimentene er gjensidig avhengige og likestilt. Motivasjonen for KMKV-prosjektet var et savn fra både studenter og lærere av fag og veiledning innenfor refleksjon og kunstnerisk utvikling. Ut fra dette ble prosjektet gjennomført med de ulike delprosjektene som underveis er evaluert systematisk i hver runde, og erfaringen og kunnskapen er så tatt videre til neste delprosjekt (Ulvik, Riese & Roness, 2016). Nyhus og Orning er begge profesjonelle utøvere med utdannelse fra Musikkhøgskolen. De har også en PhD i hhv. kunsterisk utviklingsarbeid og fremføringspraksis. Deres kunnskap om og engasjement i feltet gir dermed en rekke fordeler ved å være på innsiden av feltet, men denne posisjonen gir også risiko for blindsoner og manglende avstand. Forskerne har etter beste evne reflektert rundt egen tilstedeværelse og rolle i prosjektet underveis.

Alle informantene undertegnet samtykkeskjema og prosjektet ble meldt inn til NSD. Vi har endret opplysninger i intervjuene som kan identifisere enkeltpersoner.

FØRSTE DELPROSJEKT

Studieåret 2018-2019 startet CEMPE et pilotprosjekt med digital portfolio som fikk navnet «Kjernemappe». Omtrent 20 studenter ved NMH fra ulike fagfelt og studietrinn, var med og testet dette. Arbeidet ble igangsatt av Ingfrid Breie Nyhus som nestleder i CEMPE, sammen med senterets to studentpartnere Guoste Tamulynaite og Guro Utne Salvesen. Begge studentpartnerne ønsket å bruke rollen sin i CEMPE til å øke fokuset på refleksjon og kunstnerisk utvikling i utøvende studier, og de var i stor grad med på å prege hvordan prosjektet ble utformet. For å aktivisere og følge opp mappearbeidet ble det forsøkt tre ulike metoder; ved a) individuell veileder som møtte studenten to ganger, b) studentgrupper som møttes to ganger sammen med en veileder i gruppe, c) og som del av et valgemne med faglærer i veilederfunksjonen.

ANDRE DELPROSJEKT

I påfølgende studieår, 2019-2020, ble prosjektet videreutviklet. Erfaringene fra første delprosjekt tilsa at det var modellen med den individuelle veilederen som hadde størst potensiale for videre undersøkelse og utvikling. Tilbakemeldinger fra studenter og veiledere ga uttrykk for ønske om hyppigere møter sammen, vi ønsket å ytterligere vektlegge refleksjon og kunstnerisk utvikling, og vi så også et behov for å lage et mer enhetlig grunnlag og opplegg for veilederne. Dette året ble prosjektet utvidet til å ha med 40 studenter, og Tanja Orning ble også med som prosjektleder i tillegg til Nyhus, Utne Salvesen og Tamulynaite. Det ble lagt opp til at studentene som deltok i prosjektet skulle møte sin kunstneriske veileder fem ganger i løpet av året, og portfolioarbeidet skulle foregå imellom og i løpet av disse møtene. De kunstneriske veilederne deltok i et kursopplegg om veiledning i kunstnerisk prosess, og ble presentert for et opplegg som skulle ramme inn de fem møtene med studenten.

Studentpartnerne Guoste Tamulynaite og Guro Utne Salvesens initiativer og arbeid med prosjektet var ekstremt verdifulle. At alle studentene møtte studentpartnerne i første runde, forankret prosjektet grundig i institusjonen, og deres oppfølging underveis førte til en god kommunikasjon for de medvirkende studentene. Studentpartnerne intervjuet også studentene, noe som vi mener førte til tillit og åpenhet til å dele erfaringene.