Portfoliobegrepet oppsto i renessansens Italia da kunstnere og arkitekter samlet eksempler på sitt arbeid i en mappe (Dorn, Sabol, & Madeja, 2013). Ordet portfolio kommer fra Italiensk portafogli, fra portare ‘å bære’ + foglio ‘blad’ (fra Latin folium). Fra kunsten beveget portfoliobegrepet seg over til utdannelssektoren fra 1970-tallet. I pedagogisk øyemed blir portfolio brukt for å dokumentere elevenes prosess, fremgang og kompetanse over tid. Praksisen med å bruke ePortfolios i høyere utdanning er dokumentert i flere studier. De ble tatt i bruk tidlig på 1990-tallet (Farrell, 2020). Ulike navn er brukt: eFolio, iFolio, web folio og ePortfolio.

I dagens høyere musikkutdanning er digitale portfolioer en samling av studenters arbeider, slik som tekster, lydfiler, videoer, bilder, logger, mm. Bruken av slike portfolioer har hatt stor økning i studier og studieliv det siste tiåret, og forskning peker på dem som verdifullt redskap for refleksjon og dyp læring (Kabilan & Khan, 2012; Bennett et. al., 2014). ePortfolioer i akademia brukes på mange ulike måter, de kan være offentlige eller private, de kan være delt med et utvalgt nettverk eller kun med en lærer. De kan blant annet handle om å være i prosess med noe, være et sted for arkivering eller loggføring, brukes til innleveringsoppgaver i et fag eller vurdering, som presentasjon av seg selv ut mot et fremtidig arbeidsliv, være fokusert mot spesifikke emner og temaer, eller handle om andre aspekter ved studentlivet.

Ved oppstarten av prosjektet valgte vi å bruke det norske og mer umiddelbare ordet «mappe» i stedet for portfolio. Ordet «kjerne» ble lagt til i navnet fordi mappen var tenkt å skulle fylle rollen som et nav å peile ut fra, en kjerne som alltid er tilgjengelig å se til og bruke som navigasjonsverktøy. Kjernemappen hadde som mål å gi studentene dypere innsikt i egne utviklingsprosesser. Den skulle kunne gi et overblikk for studenten av deres ulike musikalske arbeider, og potensielt samtidig stimulere til bevissthet, kritisk tenkning og dialog rundt deres musikalske utvikling og kunstneriske profil. Mappen var tenkt som et verktøy for refleksjon, som et trygt rom å tenke i om identitet og veivalg, og den skulle gi en oversikt over utvikling, gjennom oversiktslister over spilling, konserter og prosjekter.

Det var også et ønske at mappen kunne tjene som et kommunikasjonsverktøy mellom student og lærere, for å støtte lærerne til å holde seg oppdatert om hva studenten holder på med musikalsk, både på og utenfor skolen. Der portfolio-arbeid i utdanningssektor i mange tilfeller dreier seg om å vise frem sin kompetanse utad (frontstage), skulle hovedfokuset i dette prosjektet være den reflekterende prosessen. Derfor ble kjernemappen planlagt som et eget, trygt refleksjonsrom som ikke skal vises fram eller vurderes (backstage) til andre enn utvalgte (Krill & Saltofte, 2017).

Formålene med mappearbeidet ble knyttet til de fire stikkordene overblikk, tilbakeblikk, fremoverblikk og innblikk. Disse stikkordene ble omsatt til konkrete refleksjonsoppgaver.

Innledningsvis ble studentene bedt om å lage en presentasjon av hvem de er, samt deres musikalske og akademiske bakgrunn. På denne måten kunne de se tilbake; hvem er jeg, og hvem har jeg vært så langt i mitt musikalske liv? De fikk oppgaver knyttet til dette, slik som å nevne fem «definerende musikalske øyeblikk»; musikalske lytte- og/eller spille-opplevelser som har vært viktige for dem. Videre skulle nedtegning av oversikt over arbeider gi et overblikk over musikalsk utvikling både for dem selv og læreren. Ved avslutningen av hvert semester ble studentene bedt om å fylle inn hvilke musikalske arbeider de hadde gjort dette halvåret (verkliste, spesialiseringer, konserter/spillejobber, band/kammermusikk, prosjekter, osv). Det var også mulighet for å legge inn lyd og video med eksempler fra øving eller konserter.

Studentene fikk samtidig i oppgave å skrive litt tekst for å reflektere over egen utvikling og veivalg så langt for å oppnå dypere innsikt i egen prosess, samt å se fremover mot fremtidige retninger og utforskningsmuligheter. De fikk oppgaver som «Hva har vært mest interessant å arbeide med siste halvår?», «Hva har vært mest utfordrende å arbeide med siste halvår?», og «Når du tenker tilbake på det halvåret som har vært, hva har vært viktig i/for din musikalske utvikling?». Studentene ble også bedt om å se fremover for å sette seg noen mål for den nære fremtid: «Hvilke ønsker og mål har du for det kommende halvåret, når det gjelder din egen utøving og musikalske utvikling?»

For å sette portfolioen aktivt i bruk hos studentene, prøvde vi i første delprosjekt ut tre ulike modeller for aktivering gjennom oppgaver og møtepunker.

Hoveddelen av de 20 studentene skulle ha to individuelle møter med en veileder i løpet av studieåret; ett ved slutten av hvert halvår. Mappearbeidet skulle for disse ha et utviklingsorientert fokus, med hovedvekt på å reflektere over egen utvikling.

Den andre undergruppen skulle ha treff i en studentgruppe, som også hadde en veileder til stede. Her ble det lagt opp til et prosjektorientert fokus, der studentene skulle loggføre og reflektere over et prosjekt eller spesifikt musikalsk arbeid de gjorde i løpet av studieåret.

Den tredje undergruppen arbeidet med mappen som del av valgemnet «Refleksjon i kunstnerisk praksis», ledet av Nyhus, og her ble det lagt opp til et refleksjonsorientert fokus. Gjennom dette valgemnet fikk studentene refleksjonsoppgaver som de la inn i mappen. I tillegg skulle studentene i denne gruppen ha hovedinstrumentlærer koblet på mappearbeidet.

Gjennom alle de tre modellene fikk studentene klare deadlines for ferdigstilling av oppgavene, og for å vise fram innholdet for noen. Videre fikk de ytterligere oppgaver og diskusjoner til refleksjon over utvikling, veivalg og utforskningsmuligheter.

Veilederrollen i første delprosjekt ble planlagt slik at studenten skulle få treffe en veileder som hadde et annet instrument enn dem selv, og gjerne også noe annen kunstnerisk/musikalsk innretning enn det hovedinstrumentlæreren hadde. Tanken var å tilby et annet perspektiv i disse samtalene, enn det studenten møter på i sine ukentlige spilletimer på hovedinstrument, samt å generelt styrke teamet rundt studenten.

Tre av veilederne som takket ja til å være med hadde en bredere sjangerpalett fra sammensetninger av jazz, improvisasjon, samtid og klassisk. En av veilederne var klassisk utøver med mye kammermusikkerfaring. Tre av veilederne hadde erfaring fra kunstneriske forskningssammenhenger. Alle fire veiledere hadde solid erfaring fra det frie musikklivet, nasjonalt og internasjonalt. Studentene som skulle møtes i grupper, hadde en veileder med i møtene som strukturerte og støttet samtalene. Siden studentene her skulle bruke mappen til å fokusere på et prosjekt eller delarbeid de holdt med på for tiden, ble møtene lagt opp som en halvtimes presentasjon fra hver, med påfølgende diskusjon. Studentene som gjorde mappearbeidet som del av valgemnet hadde anledning til å møtes oftere, og kunne dermed arbeide med refleksjonsoppgaver mer i dybden og over tid.