Det ble sendt ut evalueringsskjema til studentene og veilederne både i løpet av, og i etterkant av prosjektåret. Erfaringene om de digitale portfolioplattformene Canvas ePortfolio, Research Catalogue, Wix og Bulb er skrevet om i eget kapittel (Utprøving av nettbaserte portfolio-plattformer).
OM PORTFOLIOARBEIDET
Flere studenter rapporterte at det å dokumentere og skaffe seg en god oversikt over eget arbeid, mangler i dagens studium. De meldte inn at slikt oversiktsarbeid hjelper både til å bevisstgjøre hva man faktisk har gjort, og til å sette seg nye mål:
«Nå har jeg en virtuell portefølje til både veiledning og egenarbeid.»
«[Prosjektet har] hjulpet meg å selv bli klar over alt arbeidet jeg legger ned og arbeidet jeg skal gjøre videre.»
Flere studenter meldte at de ellers ikke hadde så klar plan for hva de skulle gjøre videre i studiet, og at de opplevde at studiehverdagen kan føles litt flytende. Kjernemappearbeidet ga struktur og gjorde at de satte seg tydeligere mål:
«Jeg har for eksempel følt litt at siden jeg begynte på NMH har jeg sost mye rundt og ikke hatt mye strukturert arbeid, men når jeg begynte å tenke etter og liste opp alle prosjekter jeg har vært med på og hva jeg har jobbet med, innså jeg at jeg har jo faktisk gjort en god del og utviklet meg masse!»
«Bra fordi man får et mer reflektert og bevisst forhold til arbeidet man driver med, både med øving og hvilke mål man setter seg. Lettere å sette opp en plan for hvordan man skal øve for å nå målsettingene når man har det foran seg. Også veldig fint å ha foran seg det man har gjort i løpet av studietiden, i bilder, videoer, tekst, slik at man kan se tilbake på det. Negativt er at det kanskje kan bli en ekstra ting som ‘må gjøres’, altså at man ofte har mye fra før og det kan oppleves som litt ekstrajobb. (Men det er en jobb som er verdt å gjøre syns jeg).»
«I haven’t been practicing on it as much as I would have liked, but still it made a big impact in the way I approach my practice and professional life in general, so even if my portfolio doesn’t show it, I am applying what I have learnt and I am extremely grateful for this opportunity.»
Å måtte formulere seg og tenke mer rundt arbeidet man holder på med, ble nevnt som viktig. Det var også studenter som var mer avmålt til prosjektets betydning:
«I was doing this already myself.... So it’s also a question about the interest of the student on being interested in having an overview of his or her career.»
Flere veiledere kommenterte at innholdet studenten fylte ut i mappen var for lite i omfang til å få et tydelig nok inntrykk før de skulle møtes til samtale. En god del studenter gjorde skriveoppgavene i mappen kortfattet og noe overfladisk. Det var veldig ulikt hva studentene valgte å fokusere på i mappearbeidet. Noen skrev mest om praktiske problemstillinger, prøvespill, vikariater, mm. Andre skrev mer om musikalske og kunstneriske prosesser. Mentale utfordringer var en tredje ting som noen valgte å fokusere på. En av veilederne foreslo at det kunne vært bedt om mer kunstnerisk materiale i mappen, slik som øvingsopptak. Med lyd og/eller video ville veilederen kunne få mer kjøtt på beinet, det kunne vært mulig å vise frem mer av selve prosessen, og veilederen ville få en bedre forståelse av studentens musikalske ståsted og fokus.
OM VEILEDNINGSSAMTALENE
Om samtalene med veileder var det utelukkende positive tilbakemeldinger fra studentene:
«Samtalen med veileder var veldig givende. Det er ikke alltid lett å tørre å snakke om slike ting med hovedinstrumentlærer, og å få en utenforstående som kan dele sine tanker og erfaringer med meg var veldig positivt.»
«It was really good. [The mentor] inspired me to get to know more myself and what do I like.»
«Meeting up with the mentor was extremely inspiring and eye opening, how to approach life both personally and professionally.»
«[Samtalen] gjorde at jeg følte meg tryggere i arbeidet, og å vite at man ikke er alene i å være utrygg og i det å ikke vite om man gjør ting rett eller galt.»
«We worked on ... balance ... and other personal aspects that are reflected in my profession ... and how to improve both.»
Samtalen med veileder fikk for mange en annen form eller innhold enn det som vanligvis snakkes med hovedinstrumentlærer om:
«Jeg fikk snakket om mer personlige tanker rundt det utøvende arbeidet, og spesielt tanker som jeg ikke ellers har snakket med min hovedinstrumentlærer om. Jeg tror det ble annerledes fordi jeg ser veldig opp til læreren min og dermed er det vanskelig å snakke om mine utryggheter i fare for å skuffe hovedinstrumentlæreren min, men med veilederen hadde jeg ingen slike tilknytninger og dermed ble det lettere.»
«We talked about my experiences not only with [instrument] issues, but with how it is to be an artist.»
«It wasn’t necessarily different, I would say refreshing, maybe. ... It pointed out some gaps I have in my previously performed repertoire.»
Flere av veilederne opplevde at, siden de ikke kjente studenten fra før, var det for få møter med kun to ganger gjennom et studieår. Flere nevnte at de ville gjerne fulgt opp ganske raskt med en ny samtale. En av dem syntes prosjektet var et bra tiltak, men hadde tro på «mengde og kontinuitet». En av veilederne fortalte at temaer som mot og selvtillit var viktig for en av studentene, en annen at samtaler om fremtiden etter endte studier var viktig. Den ene veilederen spurte studenten på forhånd om hva som var ønskelig fokus i samtalen, og da hadde en masterstudent bedt om fokus på kunstnerisk identitet, profil og arbeidsfremtid, mens en bachelorstudent hadde bedt om fokus på veivalg knyttet til studieretninger. En veileder bemerker at det er bra at veileder og student var fra ulike instrumentgrupper, og at det åpnet for et annet type møte og andre temaer enn tradisjonelle spilletimer. Det ble også påpekt som en god ting at studentene får enda en person de er kjent med i studiehverdagen, som de kan ta kontakt med om de ønsker. For flere veiledere ble det en utfordring at samtalen dreide seg om temaer i retning av mental helse, og at dette bød på spørsmål knyttet til etikk og innramming.
OM GRUPPEMØTENE
Blant dem som hadde studentgruppemøter, skrev en student at slike «rundbordsamtaler der alle presenterer sitt arbeid og får en konstruktiv feedback, med lærer som ordstyrer», mangler ellers i studiet. Andre tilbakemeldinger om gruppesamtalene:
«Det er absolutt et behov for slike forum hvor man kan diskutere egen ‘kunstnerisk praksis’ og bli tvunget til å reflektere rundt eget arbeid. Det mangler [ellers i studiet].»
«Veldig fint å kunne dele erfaringer og komme med råd/ motta råd til/fra de andre på gruppa!»
«Dette minnet meg om samtaler jeg har i mitt tette miljø. I studiet derimot er det første gang jeg har følt at alles prosjekter er likeverdige, og alle får komme til ordet.»
Mens en annen av studentene var mer avmålt:
«Fikk ikke så mye ut av veiledningsgruppe da ingen virket som de helt visste på forhånd hva som var hensikten, og vi alle derfor kom relativt dårlig forberedt.»
Veilederen som var med studentgruppen opplevde at det var vanskeligere å komme i dybden i gruppesamtalen, enn når det var individuell veiledning. Studentene i gruppen kjente ikke hverandre fra før, og det opplevdes som sårbart for studentene å åpne seg for personer man ikke har bygget opp et tillitsforhold med. Veilederen opplevde også at det kom opp en del personlige ting å snakke om som var utfordrende å ta videre i en slik gruppekontekst.
OM KOBLING TIL HOVEDINSTRUMENTLÆRER
Delen av prosjektet som knyttet seg til et valgemne ga mulighet for både individuell oppfølging over tid og en studentgruppe som kunne bli bedre kjent over tid, noe som var positivt for portfolioarbeidet og refleksjonsoppgavene. Imidlertid fungerte det ikke så bra når hovedinstrumentlærere fikk i oppgave å følge opp mappen for denne gruppen. Ingen av de fire hovedinstrumentlærerne gjennomførte samtalen etter første halvår, på tross av mange påminnelser både skriftlig og muntlig fra prosjektleder. Det virket som dette skuffet studentene. Det kan være mange grunner til at det ikke ble gjort. En er at hovedinstrumentlærerne kanskje er presset på tid. En annen er at den digitale plattformen som mappen i, var en plattform som disse lærerne ikke kjente fra før (Research Catalogue). En annen grunn til at samtalene oftest ikke ble gjennomført, kan være at en slik samtale er annerledes enn det mange hovedinstrumentlærere praktiserer i sin undervisning til daglig. Én av hovedinstrumentlærerne gjennomførte etterhvert allikevel noen samtaler i andre halvår, og ble slik det ene eksemplet på oppfølging fra hovedinstrumentlærer.
For de studentene som hadde individuell veileder og gruppemøter, var det også enkelte som savnet påkobling til hovedinstrumentlærer:
«Trodde hovedinstrumentlærer skulle vært mer involvert og syns det er synd at det ikke ble slik. Nå føles det som noe separat som jeg gjør utenom hovedinstrument-faget.»
«[The project] clearly puts everything into perspective and it makes a strategic plan to which you can stick, but it needs to be coordinated with the main professor.»