Delprosjekt 2 ble altså organisert på bakgrunn av erfaringene fra delprosjekt 1. Veiledningssamtalene og kunstnerisk refleksjon ble vektlagt sterkere. Det skulle være flere veiledningsmøter, mer struktur rundt veiledningens innhold, og et opplegg for å samle veilederne rundt en mer enhetlig forståelse av rolle, relasjon og metodikk. Nyhus og Orning delte fra nå av ansvaret for veilederdelen og det pedagogiske opplegget, mens studentpartnerne Utne Salvesen og Tamulynaite var hovedkontakt for studentdeltagerne.

Prosjektet ble denne gangen lagt opp med fem veiledningsøkter i løpet av studieåret. Studentene fikk, som i det første delprosjektet, veiledere som spilte andre instrumenter enn sine egne, noen ganger også fra en annen sjanger enn sin egen.

Studenter ble rekruttert til prosjektet gjennom åpen utlysning for bachelor- og masterstudenter på alle studier ved NMH, og rundt 40 studenter meldte seg på. I rekrutteringen av veiledere siktet vi mot et bredt sett av kompetanser da vi ønsket å undersøke en situasjon der studenten kunne møte en veileder med ulike og supplerende perspektiver fra studentenes hovedområde. Institusjonelle ressurssituasjoner samt varierende personlig interesse og tidsmulighet fra lærere, bidro til denne sammensetningen av de ti veilederne: Ni veiledere ble rekruttert blant de ansatte, og én ekstern fra frilanslivet; disse var tre klassiske utøverlærere, to utøverlærere fra rytmisk, tre fra kunstnerisk PhD-arbeid, to med oppføringspraksis PhD, og en komponist. Utne Salvesen og Tamulynaite hadde fellesmøter for studentdeltagerne, i tillegg til møter med hver enkelt student, der de forberedte dem på prosjektet og den digitale plattformen for portfolio.