Jeg ønsket å utforske hvordan denne formen for fri improvisasjon fungerer for våre klassiske sangstudenter, og hvorvidt gruppeundervisning i dette er gunstig eller ikke. Denne formen for musisering stiller store krav til lytting og kommunikasjon, og jeg var nysgjerrig på hvordan det ville fungere når de ikke hadde repertoar å forholde seg til.

Selv om A og B hadde improvisert en del tidligere hadde ingen av de fire arbeidet med improvisasjon etter denne metoden før. De har heller ikke arbeidet i en gruppe på denne størrelsen, 4 studenter. Noen av dem hadde hatt obligatorisk improvisasjon i begynnelsen av sitt studium, men dette var i en mye større gruppe og med en jazzlærer som veileder.

Min opprinnelige tanke var at jeg først ville ha noen individuelle timer med dem for å øve på de grunnleggende prinsippene Dette ble det av forskjellige årsaker ikke noe av, så vi gikk rett på gruppetimer. Det viste seg å fungere utmerket, det var uproblematisk å gjøre alle øvelser sammen i gruppen. Studentene var raskere til å tilegne seg ferdigheter enn jeg hadde ventet, de var svært frimodige og brukte sin kreativitet godt fra første stund. Kommunikasjonen fungerte bra, de responderte godt på hverandre og var flinke til å lytte. At de kjente hverandre fra før var selvsagt en stor fordel.