Gruppeprosjektene som er gjennomført har også lært oss noe om hva slags utfordringer man kan møte når man skal supplere den individuelle undervisningen med gruppeundervisning.
Organisatoriske utfordringer
Mange av lærerne og studentene som deltok i prosjektet nevner de praktiske utfordringene man står overfor når man skal samle grupper av studenter som alle har sine individuelle timeplaner og forpliktelser. Det krever en helt annen grad av planlegging å ha gruppeundervisning enn individuell undervisning, og det kan være utfordrende å få forankret gruppetimene som en regulær del av undervisningen både i timeplanen og i studentenes bevissthet.
Involvering av studentene
Vi har sett at studentene er nokså samstemte i at gruppetimene oppleves som verdifulle. Likevel synes det å variere i hvor stor grad studentene involverer seg og investerer tid og engasjement når det gjelder for eksempel å forberede seg til timene. Det er en utfordring å avveie krav og forventninger til studentene mot hvor mye tid og overskudd de kan investere i noe som kommer som tillegg til den
«vanlige» undervisningen. Dette er noe man med fordel kan diskutere med studentgruppen for å få fram en form for konsensus om hva som forventes av den enkelte.
Det er også en utfordring å få alle studenter til å bidra aktivt på timene. Noen er tilbakeholdne eller beskjedne, og særlig studenter i begynnelsen av studiet kan trenge oppmuntring og tilrettelegging for å stå fram. Erfaringene fra dette prosjektet tyder på at de kan ha nytte av at undervisningen struktureres på ulike måter, for eksempel ved at alle skal spille etter tur, at læreren gir bestemte oppgaver etter tur eller ber navngitte studenter gi tilbakemeldinger i stedet for å la ordet være fritt. Vi har også sett at det kan være en utfordring for læreren å vente lenge nok på at studentene skal komme med tilbakemeldinger eller innspill. Når man som lærer sitter med ansvaret for at timen skal ha substans og framdrift, er det noen ganger vanskelig å sitte og avvente at studentene skal si noe, og det blir lett til at man selv tar ordet. Dette kan imidlertid føre til at studentenes nøling forsterkes; de vet at læreren tar over hvis de venter lenge nok.
Å gi utfyllende og konstruktive tilbakemeldinger
Erfaringene tyder på at det er krevende for studentene å gi tilbakemeldinger til hverandre som går ut over mer vage og forsiktige kommentarer som «fint» og «bra». Det synes også å være utfordrende å komme bort fra tilbakemeldinger som bare fokuserer på dimensjonen godt/dårlig, men som heller gir konstruktive bidrag til studentens videre arbeid i form av ideer og felles problemløsning.
Å gi utfyllende og konstruktive tilbakemeldinger er noe som kan og bør læres, både for at studentene skal få mest mulig utbytte av gruppetimene, men også fordi det er viktige ferdigheter i yrkeslivet. Her kan læreren spille en viktig rolle, dels ved selv å gi modeller for hvordan man kan gi nyanserte og konstruktive tilbakemeldinger, men også ved å stille studentene oppfølgingsspørsmål som kan hjelpe dem til å utdype sine tilbakemeldinger. Man kan også vise studentene hva slags kvalitet som etterstrebes i tilbakemeldingene gjennom å gi anerkjennelse og bygge videre på konstruktive og nyanserte tilbakemeldinger.
Fleksibilitet i lærerrollen
Som vi tidligere har vært inne på, kan gruppeundervisning foregå på mange ulike måter og ha forskjellige hensikter. Utfordringen er å utforme en lærerrolle som er tilpasset den aktuelle målsettingen og undervisningens innhold og aktiviteter, som jo kan variere fra time til time. Det kan bety at læreren er nokså styrende i noen sammenhenger, mens han eller hun i andre situasjoner først og fremst har rollen som organisator eller ordstyrer. Det betyr også at læreren noen ganger er den som gir instruksjoner, mens lærerens oppgave andre ganger er å sørge for at studentene gir veiledning og råd til hverandre. Dette forutsetter et større repertoar av måter å lede undervisningen og møte studentene på enn man kanskje er vant til fra den individuelle undervisningen. Det kreves utvilsomt både erfaring og trening for å kunne tilpasse sin rolle til ulike sitasjoner.