Erfaringene fra de seks prosjektene tyder på at man kan oppnå noen gevinster ved å supplere den individuelle hovedinstrumentundervisningen med gruppetimer.

Effektivisering og tidsutnytting

Et første punkt dreier seg om muligheten for effektivisering og tidsutnytting. Gruppetimene gir en arena hvor generelle tematikker kan presenteres og diskuteres, og lærerne sparer tid og energi på å slippe å gjenta det samme for studentene en etter en. Dette kan også gi et tydeligere fokus på viktige temaer, og studentene får et felles kunnskapsgrunnlag som gjør den faglige kommunikasjonen enklere.

Et annet aspekt ved effektivisering og tidsutnytting dreier seg om at man ved gruppeundervisning kan tilby studentene mer total undervisningstid. Det må understrekes at lærerne som deltok i gruppeundervisningsprosjektet ikke fikk tildelt mer undervisningstid, men valgte å omfordele sin totale undervisningsressurs. For flere av lærerne innebar det at de kortet noe ned på de individuelle timene og brukte den oppsparte ressursen til en gruppetime. For studentene ble
konsekvensen at de totalt fikk mer undervisning, og hyppigere timer med læreren noe som ga mulighet for tettere oppfølging fra læreren.

I diskusjoner om gruppeundervisning på instrument blir gjerne effektiviseringsmulighetene nevnt som et argument, særlig når det gjelder kulturskolene hvor det er lange køer av barn som vil begynne, men få ressurser å tilby. I dette prosjektet har det derfor vært viktig å understreke at målsettingen ikke har vært å spare ressurser, men å utnytte dem på en best mulig måte. Vi mener at disse prosjektene har vist at man med en forsiktig omfordeling faktisk kan gi studentene mer undervisningstid totalt sett.

Rikere læringserfaringer

Det at studentene lærer sammen i en gruppe gir mulighet for at de skal få rikere læringserfaringer, og at man kan oppnå et bredere spekter av læringsmål enn det som er mulig i en-til-en-undervisningen.

Hvis studentene framfører repertoar for hverandre i gruppetimene, så vil det skape en langt mer realistisk framføringssituasjon for den som opptrer og dermed gi viktig mengdetrening i det å opptre for et publikum. For studentene som lytter, bidrar dette også til større repertoarkjennskap.

Når studentene blir utfordret på å gi tilbakemeldinger til sine medstudenter, vil det medføre at deres lytteevne blir skjerpet. De blir mer bevisste på hva de hører, de lærer seg å gi konkrete og konstruktive tilbakemeldinger og å begrunne sine synspunkter. Dette er ferdigheter som har betydning når de som musikere skal kunne samarbeide med sine kolleger i ulike sammenhenger. Dette å kunne lytte, analysere, finne løsninger på problemer, og å kunne kommunisere dem konstruktivt, er også viktige egenskaper å ha når studentene skal fungere som sine egne lærere på øverommet.

En utfordring i utøvende musikkutdanning er at studentene kan bli for avhengige av sin lærer, og at de derfor ikke utvikler et eierskap til sin egen læring og kunstneriske utvikling. Det å måtte ta stilling til egen og andres framføringer og formulere sine tanker, vil kunne gjøre at studentene lettere utvikler evne til refleksjon, selvstendighet og tillit til sin egen vurderingsevne.

Det at det er flere personer som kommer med synspunkter, gir dessuten en større rikdom av ideer og løsninger både teknisk og musikalsk, og det gjør studentene fortrolige med at det finnes ulike oppfatninger, og at man må ha respekt for det.

Vi ser også at gruppeundervisning kan gi større muligheter for å utvikle evnen til ulike former for musikalsk samhandling, noe som også er viktige læringsmål i en utøvende utdanning.

Bedre læringsmiljø

Utøvende musikkutdanning har noen iboende utfordringer når det gjelder læringsmiljø. Dels kan det lett oppstå usunne hierarkier og et konkurransepreget miljø med misunnelse og mistenksomhet mellom studentene, siden studentene etter hvert skal konkurrere om de samme oppdragene og jobbene. Dels kan studentene lett føle seg ensomme og isolerte siden mye av tiden tilbringes alene på et øverom. Dette kan gjøre det vanskelig å opprettholde motivasjon og tro på egne evner.

En godt ledet gruppeundervisning synes å kunne bidra til å motvirke disse utfordringene; studentene får en opplevelse av å ha kolleger som er engasjert i deres utvikling, som vil dem vel og som kan være støttespillere og sparringpartnere.

Særlig interessant er det at gruppeundervisningen synes å kunne bidra til at studentene også i større grad bruker hverandre som ressurser utenom undervisningstimene, på øverommet.

Det at studentene får anledning til å følge hverandres utvikling over tid, og observere at andre også sliter med sitt, gjør at de kan få en erkjennelse av at de ikke er alene om å streve til tider, og gi dem tro på at de med god innsats vil kunne overkomme problemene. Det å venne seg til å gi respektfulle og konstruktive tilbakemeldinger, kan også bidra til et sunnere og mer støttende klima studentene imellom.