De seks prosjektene med hovedinstrumentundervisning i gruppe er nokså forskjellige på flere måter:

De varierer med hensyn til hvem som har styringen og setter agendaen i undervisningssituasjonen. Vi har sett eksempler på sterk studentstyring av undervisningen, slik som i Jens Harald Bratlies prosjekt, hvor det er studentene som har hovedansvaret for undervisning. Vi har også sett eksempler på en mer tydelig lærerstyring, slik som i Mona Julsruds improvisasjonsundervisning, hvor hun som lærer setter tydelige rammer og gir definerte oppgaver som studentene løser i fellesskap. God gruppeundervisning må med andre ord ikke forstås som ensbetydende med at læreren har en tilbaketrukket rolle. Vi vil likevel hevde at det må være et sterkt innslag av studentinvolvering i gruppetimene for at det skal regnes som god gruppeundervisning. Bare da kan man få utnyttet det potensialet som ligger i at studentene lærer sammen og av hverandre.

Vi ser også at innholdet i gruppetimene er til dels forskjellig i de seks prosjektene.

I noen tilfeller fokuseres det på at studentene skal framføre repertoar for hverandre og gi hverandre tilbakemelding, slik som i Morten Carlsens klassetimer. I andre tilfeller foregår det i større grad en felles gjennomgang og diskusjon av ulike tematikker, slik som i Svein Bjørkøys timer. Det er med andre ord ikke gitt at gruppetimer i hovedinstrument skal ha et bestemt innhold eller likne på de individuelle timene.

Videre er det også forskjeller med hensyn til prosess- eller produktfokus. I noen av prosjektene er arbeidet med prosessen det viktigste, slik som i Kristins Kjølbergs arbeid med Critical Response Process. I andre prosjekter vektlegges også finsliping av det ferdige resultatet, som når Julius Pranevicius’ studenter jobber målrettet med prøvespillrepertoar.

Selv om de seks prosjektene er svært forskjellige, må de alle kunne sies å være eksempler på velfungerende praksiser, hver på sin måte og ut fra sine premisser. Dette illustrerer det faktum at det ikke finnes en fasit eller en gitt modell for hva som er god gruppeundervisning i hovedinstrument. Nøkkelen ligger snarere i å få et godt samsvar mellom hva man ønsker å oppnå med gruppeundervisningen og hva slags rammer man må forholde seg til på den ene siden, og hva slags valg man gjør med hensyn til innhold, aktiviteter og organisering på den andre. Som en konsekvens av dette må man også velge hva slags rolle man skal innta som lærer og hva slags roller man tilbyr studentene. Dette innebærer at man har mange muligheter, men det viser også at det krever en del tankearbeid og erfaring for å finne fram til hva som vil fungere i en gitt kontekst.