I løpet av studieåret 2014–15 har jeg og mine hornstudenter deltatt i et CEMPE-prosjekt som handler om hovedinstrumentundervisning i grupper i tillegg til en-til-en-undervisning. Målet for mitt prosjekt var å prøve ut et opplegg med små grupper som Frøydis Ree Wekre har brukt i sin undervisning, og som er beskrevet i Bjørg Bjøntegaards rapport. Selv om jeg selv har vært student hos Frøydis, hadde jeg ingen førstehånds erfaring med hennes opplegg for små grupper.

Før prosjektets start hadde jeg noen hypoteser om hvilke fordeler smågruppe-timene kan bringe inn i mitt undervisningstilbud. Det var mitt håp at tilføyelsen av smågruppeundervisning ville:

• forsterke et godt klassemiljø og en inkluderende kultur
• effektivisere undervisningen av temaer som ellers tas opp individuelt
• gi studentene en arena hvor de kan venne seg til å gi gode og effektive tilbake- meldinger til hverandre i et trygt miljø
• skape motivasjon gjennom at de mindre erfarne forhåpentligvis blir inspirert av de som har mer erfaring
• øke bevisstheten omkring viktige temaer gjennom observasjon, refleksjon og diskusjon
• åpne for mulighetene til å lære ting som læres bedre i grupper, for eksempel orkesterutdrag som kan spilles i gruppen
• bidra til økt refleksjon omkring hvordan man lærer gjennom å observere hvordan medstudentene lærer, og selv bli observert.
• gi mulighet til å spille enda oftere foran andre

Ved å delta i dette prosjektet var jeg interessert i hvordan følgende to aspekter kunne bidra til å belyse mine hypoteser: For det første var organiseringen av denne type undervisning av interesse, det vil si gruppestørrelse og -sammensetning, lengde og disposisjon av tiden i timene, innhold og kommunikasjonsformer, lærerrollen osv. For det andre ville jeg se på hvordan disse gruppetimene kunne integreres og henge sammen med resten av undervisningsopplegget. Selv om fokuset i denne artikkelen er på smågruppetimene (3-4 personer), vil jeg også dele noen refleksjoner om klassetimene som måtte tilpasses som følge av innføring av smågruppetimene, og om de individuelle timene som fikk en litt annerledes rolle og dynamikk.

Vanligvis har min hornundervisning bestått av ukentlige individuelle timer og ukentlige klassetimene som et tilbud for studentene til å spille for hverandre og for å få tilbakemeldinger fra medstudenter. Klassetimene var også ment som et tiltak for å skape et trygt og inkluderende klassemiljø. I utgangspunktet skulle alle hornstudentene delta. Det var min oppfatning at mange studenter hadde stor nytte av klassetimene både når det gjaldt det å spille for andre og det å gi tilbakemeldinger til medstudenter. Atmosfæren i klassen var positiv selv med studenter av flere hovedinstrumentlærere til stede.