Gå til hovedinnhold
Norges musikkhøgskole Søk

Om opplegget

Smågruppetimene skulle bygge en bro mellom de individuelle timene og klasse-timene. Hornstudentene ble delt inn i grupper på 3 eller 4 per gruppe, som skulle møtes en gang i uka. Alle hornstudenter, både på bachelor- og masternivå, var involvert i prosjektet som begynte fra starten av studieåret 2014-15. Gruppene var i utgangspunktet stort sett sammensatt basert på årskull, men dette forandret seg ettersom vi måtte tilpasse oss studentenes timeplaner. Tre grupper hadde et fast tidspunkt hver uke, mens den fjerde gruppen, som besto av masterstudenter, skulle avtale tidspunkt fra uke til uke. Måten å organisere mastergruppen på fungerte dårlig og ble raskt endret slik at masterstudentene fikk lov å velge en av de andre gruppene og delta på deres samlinger når det passet for dem. For å få ressurs til gruppetimene, ble, i likhet med opplegget til Ree Wekre, den ordinære ukentlige 60-minutters-timen forkortet til 45 minutter. De øvrige 15 minuttene ble slått sammen til en lengre gruppetime.

I høstsemesteret ble studentene bedt om å fylle ut logger med noen spørsmål fra meg. Spørsmålene varierte fra gang til gang basert på forrige ukes innspill. Etter prosjektets slutt intervjuet prosjektleder Ingrid Maria Hanken noen av studentene. Jeg vet ikke, og skulle heller ikke vite, hvilke studenter som ble intervjuet og jeg har bare hatt tilgang til anonymiserte utskrifter av intervjuene. Dette for at studentene skulle kunne uttrykke seg mest mulig fritt om undervisningen. I denne artikkelen kommer jeg til å sitere både kommentarer fra logger og intervjuer.

De første timene

Målet for de første gruppetimene var å bli bedre kjent med både hverandre og med det nye undervisningsformatet. Studentene ble fortalt om prosjektet og fikk beskjed om hvordan tilbakemeldinger skulle gis: i likhet med Ree Wekres opplegg skulle studentene starte med de positive kommentarene etterfulgt av de konstruktive. Hver student hadde 20 minutter til rådighet der de kunne bestemme hva de ville bruke tiden på. De spilte vanligvis noe først og så tok vi en kommentarrunde: medstudentene startet og jeg kommenterte til slutt. Ideelt sett ville kommentar- runden lede til en diskusjon. I noen få tilfeller valgte studenter å bruke hele tiden på spillingen. Avhengig av situasjonen startet jeg noen ganger med å be den studenten som spilte om å selvevaluere og dele sine tanker først. Tanken var å gi den som spilte en mulighet til å sette premisser for videre diskusjon.

Neste Lærerrollen og læringsmål