På de første gruppetimene ble studentene instruert til å starte sine tilbakemeldinger med noe positivt om det de nettopp hadde hørt. Etter det kunne de komme med noe konstruktivt. Alle gjester på gruppetimene fikk også denne instruksjonen. En student kommenterer at atmosfæren preges av velvilje:

«Vi sier noe positivt og noe konstruktivt, men det oppleves ikke som en konkurranse – det er alltid en god vilje bak.»

En utfordring i starten var kvaliteten på kommentarene. Ofte var de for forsiktige og vage, spesielt fra de yngre studentene. Noen studenter måtte oppfordres til å si noe. En student reflekterte rundt dette i intervjuet:

«Men når jeg får kommentarer fra de andre, opplever jeg noen ganger at de ikke vet hva de skal si, eller at de pakker inn kritikken.»

På den andre siden ble noen kommentarer for lange og ikke klare nok. Noen ganger måtte jeg oppfordre studentene til å uttrykke seg mer konsist og konkret. Det var viktig for meg at de som spiller får klar beskjed om hva de kan gjøre for å ta i bruk tilbakemeldingene. Når det var snakk om å gi konstruktive innspill, stilte jeg noen ganger spørsmålet «Hva kan den som spilte gjøre for å forbedre [det du ikke var fornøyd med]?». En student kommenterer kvaliteten på sine tilbakemeldinger i loggen:

«Synes selv jeg kom med noen gode bemerkninger, men må jobbe med formulering og hjelpsomhet i kommentarene.»

Jeg anser ikke kvaliteten på kommentarene som et problem, men som en fin pedagogisk mulighet til å stille spørsmål og å få tankeprosessene i gang. Det er ofte fristende å unngå situasjoner med overfladiske kommentarer og pauser som oppstår når studentene har vanskelig for å komme på noe å si, ikke minst fordi dette kan anses som en lite effektiv måte å bruke tiden på. Både studenter og læreren må gå gjennom en litt ukomfortabel og skummel læringsfase, men jeg synes at effektiviteten øker og læringen blir dypere på lengre sikt.

Jeg opplevde at studentene etter hvert lærte å sette ord på det de hørte og tenkte, og tilbakemeldingene ble mer meningsfulle. De brukte også stadig mer felles vokabular. Dette synes jeg er positivt fordi det viser at studentene utvikler visse rammeverk og strukturer i tankene, og de får også sett mange manifestasjoner av samme fenomen som styrker og utdyper forståelsen. En student skriver i sin logg:

«Jeg kan lytte til folk rundt meg og jeg har flere verktøy for å forstå. Slik som hvis vi vil ha en annen type artikulasjon, så kan jeg kommunisere bedre hvordan vi kan få til den artikulasjonen. Vi er kanskje også blitt litt mer diplomatiske.»

En student setter øvingen på konstruktiv kommunikasjon i et større perspektiv i sin logg:

«Vi vil jo bli utøvere, men det er mange som kommer til å undervise senere, så det er interessant. Det er viktig å vite hvordan man skal gi kommentarer til hverandre, slik at de kan ta imot kommentarene.»