Gå til hovedinnhold
Norges musikkhøgskole Søk

Auditiv sonologi

Den auditive sonologien, som vi har utviklet ved Norges musikkhøgskole og som nå undervises der av dr. Njål Ølnes, tilbyr et metodisk redskap som er egnet til å styrke musikerens evne til å skifte mellom ulike lytterintensjoner og bevissthetsfokus. Potensielt kan det bety at profesjonelle aktører både kan lytte på en svært avansert måte til både klangkvalitet og større form-dannende gestalter. Betoningen av lytting og utformingen av det klingende gjennom musikalske former, bringer både komponist og utøver tettere opp mot det som er felles for musiker og det lyttende publikum: den klingende musikken. En grundig trening i praktisering av analysemetodene i auditiv sonologi gir musikeren øvelse i å fristille vurderingen av musikken fra de spesifikke kvalitetskriteriene som er forbundet med selve produksjonen og fremføringen av musikken – gjennom å fristille øret til å verdsette musikkens kommunikasjonspotensiale som klingende meddelelse.

Tre artikulasjons-nivåer

Sentralt for auditiv sonologi som metode er en sortering av lytterfokus i tre ulike artikulasjons-nivåer. Tradisjonell musikkteori og analyse har stort sett orientert seg mot midt-nivået, dog uten å sondre klart mellom å gjøre og å høre.

Artikulasjonsnivå 1Lyd-objekterReduktiv lyttingIntensjonen er å høre lyd som lyd
Artikulasjonsnivå 2Sammensatte lydmønstre

Taksonomisk lytting

Intensjonen er å høre sammensatte lydmønstre/gestalter
Artikulasjonsnivå 3Formdannende lydmønstreTaksonomisk lyttingIntensjonen er å høre abstrakte mønstre av sammensatte lydmønstre

I utviklingen av auditiv sonologi ved Norges musikkhøgskole har vi utviklet ansatser fra Pierre Schaeffer videre. Vi har konsentrert oss om artikulasjonsnivå en og tre.

Artikulasjonsnivå én: Spektromorfologi

Reduktiv lytting gir oss adgang til å studere lydens egen anatomi, og ordne klangtyper i et større system. Med en term lånt fra Denis Smalley har vi kalt analysene av artikulasjonsnivå én for spektromorfologi. De spektromorfologiske begrepene og den grafiske notasjon vi har utviklet, kan man få et inntrykk av her.

Artikulasjonsnivå tre: formdannende gestalter

På nivå tre har vi i auditiv sonologi-prosjektet utviklet metoder for å analysere form på ulike nivåer (alt fra auralsonology.com):

1. Tidsfelt (segmentering, fraser osv.):

2. Sjikt (synkrone segmenter, forgrunn/bakgrunn osv.):

3. Dynamisk form (tidsretninger i form av energetiske bevegelser, musikalsk spenning):

4. Formdannende transformasjoner (mønstre for veksling av kompleksitet):


Musikk-semiotikk

En videre dimensjon av auditiv sonologi diskuterer meningsdannelse i klingende musikk. I et semiotisk perspektiv kan musikken ansees som et tegnsystem som kan skape forestillinger og assosiasjoner som går utover de konkrete klanglige formene som musikken fremtrer i. I diskusjonen av musikalsk semiotikk har vi vektlagt meningsskapende intensjonaliteter hos lytteren; teknisk betegnet som semiose.

I den tentative semiologisk analysemetoden vi har utviklet, vil analytikeren ikke bare fremsette sin tolkning av musikkens mening, men også reflektere over hvordan man har kommet frem til tolkningen: Det betyr refleksjon over egen lytter-semiose for å finne ut hvordan den musikalske mening er konstituert. Ulike semioser kan ofte opptre sammenkjedet – vi har gitt dette betegnelsen ‘semiotiske kjeder’. Musikalsk meningsdannelse er ofte sett på som en helt subjektiv prosess, men om man kan dele hvordan meningen er konstituert, kan man i det minste skape en meningsfull dialog.

Se f.eks. Andreas Angells masteroppgave (nmh.brage.unit.no).

Neste Hva kan auditiv sonologi bidra med?