Friklassisk - et workshopseminar i improvisasjon for orkestermusikere

Friklassisk-seminaret var kuratert av ensembleleder og professor Geir Lysne sammen med CEMPE. Lysne har i flere år ledet Det Norske Blåseensemble (DNBE) sin sanntidssatsning. Med seg som instruktør hadde han den tyske avantgardecellisten og komponisten Jörg Brinkmann, samtidsoboisten og improvisatøren Christopher Redgate, og fiolinisten Alison Blunt som også har lang erfaring med improvisasjon. De fikk hver sin gruppe musikere å jobbe med over to dager, i workshops som også var åpne for publikum.

– Jeg er her for å bli friere, sier en student som har reist fra København for å delta på seminaret. En annen deltagerstudent sier: – Jeg tenker som en klassisk musiker; og da er det ikke så relevant hva du liker og ikke liker. Læreren min sier at du likevel må gjøre alt du spiller til ditt favorittstykke.

Klassiske musikere arbeider vanligvis med å fremføre noter andre har skrevet. Hvordan få sterkere kontakt med seg selv, instrumentet og sin egen smak?

Geir Lysne og DNBE har i flere år utforsket hvilke felles referanserammer de klassiske musikerne har. Hva skjer når man åpner opp for større kunstnerisk påvirkning og valg hos de klassiske musikerne? Finnes det felles språklige møteplasser for improvisasjon hos de klassisk skolerte musikerne?

Friklassisk-seminaret begynner med en åpen prøve, der musikerne fra DBNE gir oss et innblikk i hvordan de jobber. Vi blir vitne til hvordan musikerne kommuniserer med blikk, tegn og bevegelse.

Senere forteller noen av ensemblemusikerne hvordan veien har vært for å komme dit de er i dag. Ensemblet har hatt fokus på å skape trygge rammer og tillit mellom medlemmene i ensemblet, og å heller bestemme seg for musikalske parametre enn å sette stilistiske føringer, slik at de kan uttrykke seg fritt. Det oppleves som både krevende og givende.

– Følelsesregisteret ditt blir så mye større når du driver med improvisasjonsmusikk - det gir høyere topper og dypere daler etter en konsert, sier oboist i DNBE, Ingunn Lien Gundersen.

Etterpå møter vi klassiske blåsere fra barne- og ungdomsskolesatsningen Musikk på Majorstuen, som viser hvordan de øver på improvisasjon allerede fra 10-års alder, for å utvide klangforståelsen og styrke relasjonen til instrumentet og til eget uttrykk. De unge musikerne musiserer spontant, lekent og nydelig, og reflekterer modent sammen med lærerne sine om hva de hørte og gjorde.

Vi har kommet til dag to og første workshop etter en felles morgensamling. De seks musikerne i en av strykegruppene setter seg i en ring sammen med Alison Blunt, med hvert sitt instrument. Hun ber dem alle kjenne etter hvor pusten deres er og oppfordrer dem til å lukke øynene. Det er helt stille i rommet, før kontrabassisten begynner dagens første improvisasjon. En etter en blir de andre med, binder sine musikalske bidrag inn sammen med de andres, bygger det ut, og bygger det ned til kontrabassistens figur avslutter improvisasjonen, på samme måte som det startet

Etterpå snakker de sammen om hva som skjedde, hva de likte og hva de opplevde.

– Jeg opplevde pizzicatoen i bassen som veldig inspirerende! sier den ene. – Jeg forsøkte å lytte til det jeg ikke spilte, sier kontrabassisten; altså det han kunne ha spilt, men ikke gjorde, og hva det gjorde med helheten.

De utforsker også hva stillhet gjør med musikken.

– Stillhet gir masse potensiell energi inn i det du gjør videre, sier Alison, og snakker videre om viktigheten av å lytte til seg selv og anerkjenne at mange av oss har en indre kritiker.

– Anerkjenn at den er der, men at du kan selv velge å agere etter den. Det hjelper ikke å bare be den gå sin vei…

I en av de andre workshopene foregår en improvisasjonslek, en slags kreativ stafett der regelen er å overta motivet som musikeren før deg spiller, og gjøre det til sitt eget. Musikalske motiver flyter rundt i sirkelen, de overtas og imiteres, transformeres gradvis og abrupt, før reglene er glemt, motiver går tvers over sirkelen, flere kaster seg med samtidig, tar deretter en pause for å igjen bidra med sine musikalske ideer.

Vi tar en ny prat med studenten fra København mot slutten av seminaret.

– Jeg kom hit for å løsrive meg – og nå tør jeg det! Jeg har fått hjelp til å våge å ta sjanser, og fått verktøy jeg kan bruke i videre utvikling. Det dreier seg jo om å fri seg fra alle reglene og gi litt f***!