Forbindelser - seminar om musikkfaglig interaksjon

To av studentene som leder egne prosjekter støttet av CEMPE delte sine erfaringer i løpet av seminaret. Den engasjerte komposisjonsstudenten ved NMH, Anna Berg, savnet møteplasser der man fikk jobbe på tvers av studieretninger, og mente det var for få læringsarenaer for samtidsmusikk på NMH. Høsten 2019 startet hun derfor opp Ensemble 3030 som er et prosjektensemble der komposisjonsstudenter komponerer verk som spilles av utøverstudenter og dirigeres av dirigeringsstudenter ved Musikkhøgskolen. Som instruktør har de fått med seg Christian Eggen, som straks svarte ja til å være med da Anna tok kontakt. Med prosjektet, som er støttet av CEMPE, ønsker hun å skape en arena der musikere kan utvikle kompetanse på og føle seg komfortable med å utøve samtidsmusikk. Ensemblets konserter skal kun være på 30 minutter, og slik vil hun bruke prosjektet til å skape interesse for samtidsmusikk.

Elin Michalsen følte også at det manglet noe i studiet sitt, og bestemte seg for å ta saken i egne hender. I 2016 startet hun opp Ensemble Sonore sammen med medstudenter ved Universitetet i Agder. Siden da har ensemblet holdt mange konserter, og har i dag tilholdssted i Stavanger. Ensemble Sonore, eller EnSo som de også kalles, inkluderer musikere fra Kristiansand og Stavanger, og både nåværende og tidligere studenter.

– Målet er å skape en lekeplass for musikerne, og også styrke og minne hverandre på hva som er viktig for en musiker, fortalte Elin i presentasjonen sin.

Gjennom ensemblet har utøverne fått relevant erfaring med hva det vil si å spille i et kammerensemble, de har hatt flere spilleoppdrag, og sammen utviklet sin utøverkompetanse og blitt bedre forberedt på yrkeslivet. CEMPE bidro til EnSos siste prosjekt, med midler til reise for studentene og honorar til instruktør.

Mens lærere gjerne strever med å lage forbindelser mellom de ulike delene av studiet, og ledelsen arbeider med å finne gode måter å skape forbindelser mellom studier og arbeidsliv, representerer studentprosjektene eksempler der slike forbindelser finnes naturlig, innbakt i selve prosjektet.

Ved Universitetet i Stavanger jobber lærerne dette studieåret med et prosjekt der musikkhistorie og verkanalyse undervises i blokker. Et viktig delmål har vært å skape arenaer for faglig utveksling mellom lærere i utøvende og teoretiske fag, noe de også har lyktes med. Prosjektet ledes av Per Dahl, og fortsetter ut studieåret 2019-20.

Gjertrud Pedersen og Unni Løvlid ved Musikkhøgskolen har i to år eksperimentert med et utøvende, kreativt prosjekt i emnet Musikkforståelse, et emne som er obligatorisk for alle førsteårsstudenter ved NMH. Studentene har i grupper jobbet med en av Luciano Berios Folk Songs, og bearbeidet den slik de ønsket. Prosjektperioden avsluttes så med fremføring for de andre studentene, samtaler og en fellesevaluering. Målet fra Gjertrud og Unnis side har vært å bygge miljø og gjøre studentene bedre forberedt for musikerlivet. En bonus var at prosjektet ga mulighet til å observere en annen lærer undervise, noe man sjelden har tid og mulighet til ellers. Prosjektet beskrives også i antologien Becoming Musicians, der Gjertrud og Unni har skrevet et kapittel basert på erfaringene fra Interplaying folk songs.

Lasse Thoresen var invitert til å holde en keynote om reflektert lytting. Thoresen argumenterte for at den reflekterte lyttingen er under press i dagens samfunn - utøvere tar seg sjelden tid til gjentakende lytting. Samtidig er denne evnen sentral for å kunne gi en innsiktsfull fremføring. Det handler om en oppmerksomhet rundt hva man lytter til, en bevissthet rundt intensjonene vi lytter med og kunnskap om vår egen lyttestil.

– Gang på gang må vi vende tilbake til musikken-som-hørt, gang på gang oppleve undring, som utløser nysgjerrighet, som tenner forskerlysten og fremfor alt: setter oss på sporet av en musikk med en kvalitet som overgår det korrekte, som griper og fascinerer i det ordløse lytterfellesskapet, oppfordret Thoresen tilhørerne på seminaret.

Seminaret avsluttet med en samtale om de utfordringene og mulighetene som finnes i feltet. Det er nok av strukturelle utfordringer som hindrer sammenheng og forbindelser i høyere musikkutdanning, som timeplan, romproblemer, ressursplanlegging og motstand i institusjonen. Det er også utfordringer i å få lærere fra ulike fagfelt til å snakke sammen.

Studentene opplever at det ofte er vanskelig å få tak i hvordan emner henger sammen, og at lærerne ikke snakker nok sammen. Skillelinjene er også unaturlig skarpe mellom sjangrene, mente en annen. En tredje skulle ønske han ble mer utfordret av lærerne på sine kunstneriske ambisjoner og kunstneriske valg.

En av lærerne mente at vi i dag tilbyr "pakkereiser", og at vi isteden bør tilby mer studentsentrerte "studiereiser". Ved Musikkhøgskolen er det frie kandidatstudiet et eksempel på hvordan studentene i stor grad selv får sette sammen studieplanen sin og velge hvordan de vil bruke hovedinstrumentressursen sin. Samtidig er det en fare for at studentene tilbys en a'la carte meny der alt fremstår som like viktig. En jazzlærer mente det da er en risiko for at studentene ikke utsetter seg for det som er vanskelig, og som kan bidra til at de gjennom studiet utvikler en bred musikkompetanse som de vil trenge i arbeidslivet.

Og burde teorifagene egentlig komme senere i studieløpet? Kanskje trenger studentene å få konsentrere seg om hovedemnet sitt de første årene, og så kan de utfordres senere når de har et større overskudd til å selv knytte forbindelsene som legges ut for dem? Disse viktige diskusjonene fortsetter innad på institusjonene, blant ansatte og studenter og i utforskningsprosjekter.