Ansattmobilitet i høyere musikkutdanning

Med utgangspunkt i dette spørsmålet og med finansiering fra CEMPE, startet tre av mine kolleger og jeg et pilotprosjekt i 2021 hvor hensikten var å undersøke hva økt ansattmobilitet mellom jazzutdanningene i Norge kunne føre til. Vi ville finne ut hvilke fordeler økt samarbeid i norsk jazzutdanning kunne gi studentene og hvilken nytteverdi dette ville ha for lærerne. Vi var også nysgjerrige på om samarbeidet ville bli fruktbart nok til å bygge videre på etter endt prosjektperiode. Fire jazzbasslærere har deltatt i det nasjonale samarbeidsprosjektet, nemlig Ole Morten Vågan fra Norges musikkhøgskole, Magne Thormodsæter fra Griegakademiet ved Universitetet i Bergen, Per Zanussi fra Universitetet i Stavanger og undertegnede, Michael Duch, fra jazzlinja ved NTNU. Gjennom prosjektperioden har vi besøkt hverandres arbeidsplasser og undervist hverandres studenter. Basstudentene våre har derfor fått både enkelttimer og gruppetimer fra tre eksterne lærere i tillegg til sin egen.

Med utveksling og gjesteforelesninger på hverandres institusjoner har vi ønsket å undersøke om det finnes én felles jazzmetodikk og hvor godt den eventuelt treffer. Til tross for at alle jazzbasslærerne som var involvert i dette prosjektet, har bakgrunn fra jazzlinja ved NTNU, har det vist seg etter tilbakemelding fra studentene at alle har forskjellig tilnærming til hovedinstrumentundervisning. I jazzmetodikken brukes begrepet planking om en gehørbasert tilnærming til musikk hvor man blant annet finlytter til innspillinger og etterlikner det som skjer musikalsk. Et av spørsmålene vi stilte i forkant var hvordan planking brukes på de forskjellige utdanningsinstitusjonene. Gjennom diskusjoner oss lærerne imellom og tilbakemeldinger fra studentene fikk vi innsikt i ulike innfallsvinkler til bassundervisning og hva som kan fungere bra for studentene.

«Personlig synes jeg det var lærerikt å høre fra studentene hvordan dere hadde jobbet med dem. Det er tydelig at vi har noen små forskjeller på innfallsvinkel og lærerstil som jeg ble inspirert av.»

Alt i alt føler vi at vi har fått en god start. Vi har utviklet et pilotprosjekt som fint kan videreføres av oss eller andre. Et svært positivt resultat er at andre basslærere innen høyere utøvende musikkutdanning har meldt sin interesse for å være med på å utvikle dette arbeidet videre. Blant annet ble prosjektet presentert på et symposium for jazzbasslærere i regi av CreaTeMe ved Universitetet i Agder, der vi diskuterte hvordan vi kan lære av hverandre gjennom samtaler om instrumentalundervisning, arbeidslivsrelevans og studentaktiv læring.

Vi håper at dette prosjektet kan være starten på et større og bredere samarbeid som kan føre til økt ansattmobilitet mellom ulike utdanninger innen både jazz og rytmisk musikk i hele landet.