Studentene gir kommentarer som viser at de har oppfattet tankegangen bak AT, med begreper som «observere vanene mine», «forandre vaner», «bli mer sensitiv og korrekt i vår persepsjon av kroppen, og bedre koordinere og distribuere den nødvendige muskelspenningen», «mer bevisst korrekt kroppslig balanse, posisjon og bevegelse», og andre trekk ved AT. De er opptatt av at det tar tid å komme inn i dette, med bemerkninger som «min forståelse av AT har øket, men det er fortsatt vanskelig å komme inn i den riktige bevissthetstilstanden på egen hånd», og «Da jeg lærte prosessen, var det første å forstå at jeg har dårlige vaner med kroppen. Det tar lang tid å bli bevisst dette og oppdage disse vanene.» Behovet for veiledning fra AT-lærer kommer klart fram.

Når de skal identifisere vaner og uvaner peker de på hvordan vaner har vært skjult og derfor vanskelig å gjøre noe med. En student skriver at «Deltaking i timene med AT ga meg en mulighet til å observere vanene mine, som før denne undervisningen virket som en del av meg som aldri ville forandres», mens en annen skriver at «Noen ganger tror jeg at jeg er i stand til å ta hånd om disse vanene når jeg spiller, og noen ganger ikke, men jeg mener jeg har forbedret meg mye siden vi startet, da jeg ikke var oppmerksom på at vanene mine var så inkorporerte som de var.»

Når det gjelder signaler fra kroppen, er hode, nakke og rygg potensielle problemområder for de fleste musikere, og alt etter instrument kommer det inn problemer med hender og armer, håndledd og fingre og andre deler av kroppen. Blant disse studentene finner vi for eksempel en som skriver at «Som harpist har jeg en tendens til å presse sammen nakken og skape spenning i skuldrene og ryggen». En annen nevner at «For meg er ryggen god men brystet og armene er spente og dette hindrer pustingen min og kontakten med instrumentet når jeg spiller.» Spenning og pust er tema som angikk alle de involverte instrumenter, og ble tatt opp i bortimot alle klassetimer og individuelle timer.

Spenninger ble omtalt på flere måter. En skriver at «Jeg har fått øket forståelse for mitt eget instrument. Nå kan jeg lokalisere mulige årsaker til tekniske vansker jeg møter og ødeleggende vaner som kan føre til ‘strain’ eller skader dersom de ikke blir adressert», og en annen at «‘in the end’ føler jeg meg roligere fordi jeg startet å lære å stoppe når jeg gjorde bevegelser som ble vaner som utløste spenninger overalt.»

Et par studenter viser også til hvor viktig det har vært å få noe kunnskap om anatomi og hvordan kroppen fungerer for å forstå noe om hvilke fysiske betingelser som ligger bak bevegelsene, for eksempel som denne studenten skrev:

«Etter at jeg startet med AT føler jeg at jeg kjenner kroppen min mye bedre, og hvordan jeg kan bruke meg selv på en mer naturlig og hensiktsmessig måte både i øvingen og livet.» Sammenhengen mellom kropp og bevissthet er også kommentert, for eksempel slik studenten med spenning i brystet og armene formulerte det:

«Noen ganger er problemet ikke teknisk på instrumentet, eller musikalitet eller artikulasjon, men spenningene som er i deg selv. Dette er et stort problem men med AT er det mulig å forandre eller kontrollere det.»

Når de skal finne løsninger basert på AT, er de for eksempel inne på hvordan tenkemåten med ‘retning’ og bruk av begrepene ‘oppover’, ‘nedover’ og ‘utover’ og ‘forlengelse’ og ‘forkortelse’ brukes, for å utforske for eksempel «balanse mellom stabilitet og mobilitet». Studenten med spenning i skuldre og rygg fordi hun presset sammen nakken føler nå at «holdning’ (posture) er mye bedre når jeg tenker på ‘retning’ opp mot himmelen og ned mot føttene.»’ Retningsbegrepet ser ut til å være oppfanget som et praktisk nyttig begrep, det nevnes av flere, også med denne uttalelsen: «Forståelsen av at du bare har å tenke på en bestemt kroppsdel og sende den i en bestemt retning er ‘a lot’ selv om det høres enkelt ut. For eksempel, evnen til å rette oppmerksomheten til skulderen og så utvide åpenheten i dette området uten fysisk anstrengelse og redusere spenningsgraden i kroppen.»

Målet med dette er som nevnt å påvirke øvingen og musiseringen for å utvikle spillets kvalitet. En av studentene skriver at «Jeg er meget klar over at disse vanene innvirker på spillingen min på forskjellige måter», og det er en erkjennelse som ser ut til å deles av alle studentene. Opplevelsen av høyere musikalsk kvalitet kommer også fram i disse uttalelsene: «Klangen er helt forskjellig etter AT-undervisningen fordi kroppen er avslappet og pusten er dypere. Jeg føler at jeg uten å anstrenge meg får den klangen jeg ønsker», og «Bedre forståelse av AT øket forståelsen for instrumentet mitt fordi jeg ble mer nøye med klangen jeg produserte, de musikalske linjene som får musikken til å puste etc.» Spenning og stress og spenningens betydning for spillet blir kommentert av de fleste, for eksempel slik: «Etter timen foran weekenden følte jeg en øket bevissthet om vanene mine og en øket tilstedeværelse. Etterpå hadde vi en klassetime som jeg egentlig ikke var godt nok forberedt til, men i stedet for å bli stresset hadde jeg en avslappet holdning, og responsen var at de aldri hadde hørt meg spille så godt.»

Studentene gir en samstemt beskrivelse av en utvikling der alle de fire studentmålenes innhold er erkjent og arbeides med: Å tilegne seg tankegangen og hovedprinsippene i AT, slik at de kan identifisere vaner som hindrer koordinasjonen av bevissthet og kropp når de øver og spiller, og kan redusere eller fjerne effekten av uvaner når de øver og spiller ved å utnytte løsninger bygd på AT. Med et sentralt hovedmål: At dette skal påvirke øvingen slik at de utvikler spillets kvalitet. Samtidig ligger det i studentenes uttalelser en erkjennelse av at det å bruke AT er en prosess der man ikke så lett blir ‘ferdig’ med et problem eller mestrer fullt ut en tenkemåte, men at man har en kontinuerlig prosess gående.