Som nevnt ovenfor er en viktig hensikt med prosjektet å prøve ut en organisering av AT-undervisningen som innebærer kontakt mellom AT-lærer, studenter og hovedinstrumentlærer. Tanken er da at en slik kontakt kan maksimere studentenes utbytte av undervisningen.
De seks studentene som hadde både individuelle timer og klassetimer der AT ble utnyttet ble bedt om å sammenligne de individuelle AT-timene med de klassetimene der både AT-lærer og instrumentallærer var til stede, ved å vurdere deres styrke og eventuelle svakhet, likheter og forskjeller, og balansen mellom dem. Bare tre svarte på dette, men de er samstemte:
Det var viktig å ha både de individuelle timene der de utnyttet AT i forhold til egne vaner, og samlinger med medstudentene med både AT-lærer og instrumentallærer til stede. De hevdet at det var de individuelle timene som ga størst innsikt i deres egne øve- og spillevaner. Samtidig var det lærerikt å være til stede i klassetimer der medstudenter spilte og fikk veiledning, som denne harpestudenten skriver:
«Storparten av tiden var det en øye-åpner å se forandringene i kroppen [på en medstudent] før og etter at AT var brukt. Og aller viktigst var det sjokkerende å høre forandringene i klangen.» Læringsaspektet var klart til stede: «I klassetimene var det meget interessant å forstå og sammenligne alle de ulike vanene medstudentene hadde, fordi det å se dette får deg til bedre å forstå hva du vil gjøre når du spiller og forsøker å forandre det som ikke er godt for kroppen.» Balansen mellom individuelle timer og klassetimer blir sett på som fin.
Studentene har også kommentarer om instrumentallærernes roller i klassetimene. De beskriver lærere som var aktive med spørsmål og også (til dels) egen deltakelse på linje med studentene. En av studentene beskriver også hvordan de to lærerne sammen fikk studenten til å forstå noe hun ikke hadde forstått i de individuelle AT-timene.
Med lærere som observerer studentene mens de får AT-basert veiledning legges det også et grunnlag for å ta opp studentenes tenke- og kroppsvaner i de individuelle instrumenttimene. Bare en av studentene har nevnt dette: «Vi har av og til diskutert tingene fra AT-timene i de individuelle spilletimene mine. Det var veldig bra, fordi jeg hadde forstått noen av prinsippene litt feil, og instrumentlæreren min kunne se det.»
En av blåsestudentene beskriver også hvordan en lærer, som også tok imot individuell veiledning fra AT-læreren, kom inn på en av studentens individuelle AT-timer:
«… og dette var et gjennombrudd. Det var da jeg virkelig startet for alvor med å bruke idéene om rotasjon og mobilitet i spillingen, det som har hjulpet meg best. AT-læreren hadde idéene og instrumentallæreren pakket dem om i litt mer praktiske begreper: rotér torsoen litt fram og tilbake når du spiller.»
Disse uttalelsene tyder på at kombinasjonen av AT-veiledning både i individuelle timer og i klassetimer der både AT-lærer og instrumentlærer er tilstede har gitt god læringseffekt.