Lærerne gjennomførte prosjektet med forskjellig tilknytning til AT-undervisningen:
- To fikk individuelle AT-timer og var tilstede som hovedinstrumentlærer i de klasseog smågruppetimene der AT-lærer også var til stede. Begge hadde en student som fikk individuell AT-undervisning.
- En fikk ikke individuell AT-undervisning men var tilstede som lærer på klassetimene der AT-lærer også var til stede. Læreren hadde fire studenter som fikk individuell AT-undervisning.
- En fikk individuell AT-undervisning med hadde ikke klassetimer med AT-lærer tilstede. Han hadde en student med individuell AT-undervisning.
- To fikk ikke AT-undervisning og hadde ikke klassetimer med AT. De hadde en student hver som fikk individuell AT-undervisning.
De tre siste ble så lite involvert i AT-prosjektet at de ikke inngår i evalueringen. Evalueringen er derfor fra tre av lærerne.
Lærerne beskriver studentene som interesserte og aktive i klassetimene, de har «involvert seg mye i prosessen gjennom mange spørsmål og stor individuell øving», og at studentene var «flinke til å gi tilbakemeldinger om hvordan ting har fungert både muntlig og skriftlig.» De beskriver også studenter som er blitt «mye mer bevisst om viktigheten av at en musiker spiller med hele kroppen sin, ikke bare fingre. Å skjønne kroppen og forstå hvordan man kan spille bedre med bare noen små kroppsforandringer har blitt et stort tema og en stor oppdagelse», og at de har «fått mange nye erfaringer som har hjulpet dem å reflektere om ting som de holdt på med. Noen har fått klarere mål, noen ble mer beviste om kropp og forskjellige sammenhenger som påvirker spillingen. Generelt er de blitt flinkere til å sette ord på ting, spesielt gjennom gruppetimeopplegg.»
Og denne læreren hevder at «Alt dette har påvirket studentenes øving, men på en noe indirekte måte. Det har gitt et rammeverk for studentene der konstruktiv øving kan finne sted, der de selv kan stille spørsmål om hvordan de kan få ting til og starte en eksplorativ reise i musikkens verden.» Slike forandringer blir kommentert av alle de tre lærerne med studenter som hadde både individuelle timer og klassetimer med AT-lærer tilstede, for eksempel med henvisning til at «Øving med Alexander-teknikk har forandret studentene på en måte som har gjort dem mye mer bevisst om viktigheten av at en musiker spiller med hele kroppen sin, ikke bare fingre. Å skjønne kroppen og forstå hvordan man kan spille bedre med bare noen små kroppsforandringer har blitt et stort tema og en stor oppdagelse.»
Ble studentenes erfaringer fra de individuelle AT-timene dratt inn i de individuelle hovedinstrumenttimene? En lærer hadde bare en student med individuell AT-veiledning, og «i individuelle [spille]timer spurte jeg henne om hvordan hun opplevde timene og fikk positiv tilbakemelding. Jeg gikk ikke nærmere inn i detaljene med henne siden jeg følte at hennes problematikk var knyttet til hennes personlighet.» En annen av de tre tok opp et element i kroppsholdningen til en student «fordi jeg følte det var noe hun kanskje ikke hadde forstått helt [i AT-undervisningen]. Saken ble etterpå også diskutert med AT-læreren». Slik kan selvsagt instrumentallærerens egen forståelse av AT utnyttes. Om det sier den tredje læreren at «det var veldig viktig at jeg hadde innsikt i AT.» Han hadde hatt flere timer med AT-veileder, og i undervisningstimene tok både han og studentene opp tema fra AT-timene. Læreren prøvde da å følge opp måten studentene integrerte den AT-baserte kunnskapen på, og relatere den ytterligere til instrumentet.
«Hvis det var noe jeg lurte på ba jeg studentene ta det opp på de individuelle AT-timene eller på klassetimene. Det fungerte fint og jeg tror det var lærerikt for studentene, da vi jobbet sammen på å stille og svare spørsmål.»
Også de to andre lærerne kommer inn på hvordan kunnskap om AT har påvirket deres egen undervisning. Det kan dreie seg om å identifisere misforståelser hos studentene, og større sikkerhet i undervisning av for eksempel pust og artikulasjon og andre tema. Mer fundamentalt kommer deres utsagn om hvordan de har fått et nytt perspektiv på hvordan kroppen fungerer og hvor viktig del den er i musiseringen. En av dem kom også inn på hvordan tidsaspektet spiller inn: «Det som også ble klart var at denne type arbeid krever tid og ikke er noe ‘quick fix’. Selv om jeg hadde litt innsikt tok det flere måneder før jeg «skjønte» de prinsippene med kroppen, og det er sikkert ikke full forståelse jeg har oppnådd. Det var noen ting som jeg trodde jeg forsto for en måned siden, men innså at jeg egentlig hadde misforstått etter flere individuelle timer og egen øving, både med og uten instrument.»