Naprapati er en manuell behandlingsform som tar sikte på å normalisere tilstander i bevegelsesapparatet. Naprapati er nært beslektet med manuell fysioterapi, osteopati og kiropraktikk.

Naprapati kommer fra USA og har utspring i kiropraktikken. Naprapatene fokuserer på hele skjelettet inklusive ledd, muskler og sener. Naprapati brukes til forebygging og behandling av lidelser i muskelskjelettapparatet. Naprapaten kombinerer ortopedisk manuell medisin med spesifikk kunnskap om kroppens muskler, skjelett, ledd og nervesystem.

Behandlingsformen brukes en del innen idrettsmedisin og bedriftshelsetjeneste. Behandlingen varierer avhengig av smertens karakter og lokalisering, og omfatter massasje, muskeltøyning, manipulasjon av ledd og behandling av ‘triggerpunkter’ (hypersensitive punkter i muskler) med ‘pressur’ (trykk). Pasienten får råd om treningsøvelser og tøyning. En behandlingsserie består oftest av tre til seks behandlinger, færre ved akutte skader. Bivirkninger antas å være de samme som ved kiropraktikk, men i mindre omfang. Effekt og bivirkninger av naprapati er lite dokumentert, og det foreligger ikke forskning om dette.

Utdanningen tar fire år og finner sted ved skoler i Sverige, Finland og USA. I Sverige og Finland har naprapatene et 5. turnusår, offentlig godkjenning og er en del av det etablerte helsevesen. I Norge er naprapati betraktet som alternativ behandling.