Tilbakemeldingene fra både studenter og lærer er positive og gir grunnlag for å vurdere om dette skal være et tilbud som bør organiseres på en mer systematisk måte i studiene. Erfaringene fra prosjektet innhentet gjennom observasjon og intervjuer viser at denne type prosjekter legger grunnlaget for større åpenhet rundt tekniske utfordringer i et trygt læringsmiljø. Prosjektet kompletterte den individuelle undervisningen på en god måte, og studentene fungerte meget godt som veiledere for hverandre. Etter hvert merket man en tydelig forbedring i presisjon på tilbakemeldingene, og studentene virket tryggere når de skulle gi og få tilbakemeldinger. Studentene ga selv uttrykk for hvordan gruppesamarbeidet hadde virket positivt på egen refleksjon.

Studentene er samstemte i at et slikt forum bør være en fast del av studiet, men som et tillegg til den individuelle undervisningen i sang. Intervjuene med studentene viser at gruppeopplegget har ført til at studentene opplever konkurransen dem imellom som mindre og «sunnere». Forumet de har bygget opp, har lagt grunnlaget for et godt kollegialt samarbeid som kan være en fruktbar forberedelse for ulike typer samarbeid som forventes etter avsluttet utdanning, enten som utøvere eller som pedagoger. Denne type forum finnes ikke noen andre steder i studiet, og flere av de viderekommende studentene sier at de gjerne skulle hatt et slikt forum på et tidlig stadium, gjerne som en fast del av bachelorstudiet i minst to år. Selv om entusiasmen hos både lærer og studenter er stor, viser forskning at entusiasme ikke nødvendigvis fører til at noe blir satt i gang (Gaunt, H. (2008). One–to–one tuition in a conservatoire: the perceptions of instrumental and vocal teachers. Psychology of Music, 36, 215–245.).

En-til-en undervisning er så etablert i studenters og læreres bevissthet at ekstra innsats må til for at et prosjekt av denne karakter skal bli etablert på mer permanent basis. Det vil derfor være en diskusjon blant både studenter og lærere om implementering av et slikt prosjekt i en fastere form kan rettferdiggjøre noe mindre ressurs til individuell undervisning, hvis det skulle være aktuelt å ta tiden fra de individuelle timene. Det kan vises til flere prosjekter, se for eksempel Seipp (Seipp, N. (1976). A comparison of class and private music instruction. Ph.D. thesis. West Virginia University), som viser at studenter som ble undervist i gruppe utviklet seg raskere på instrumentet enn studenter som ble undervist individuelt. Tilsvarende erfarte Daniel i sitt godt planlagte gruppeprosjekt med klaverstudenter i grupper på tre og fire, at studentene ble mer og mer uavhengige av sin lærer etterhvert som erfaringsutveksling mellom studentene ble en naturlig del av undervisningen (Daniel, R. (2004). Innovations in piano teaching: a small-group model for the tertiary level. Music Education Research, 6, 23-43.).

Lærerens oppgave blir i en slik sammenheng å legge grunnlaget for en god atmosfære som inspirerer til samarbeid og læring i et trygt klima. Det er grunnlag for å kunne konkludere med at prosjektet har gitt resultater som inspirerer til å videreutvikle en organiseringsform der hovedinstrumentundervisning i sang kan være en kombinasjon av individuell undervisning og gruppeundervisning med studentene som aktive deltakere i undervisningsprosessen.