Jeg synes at vi gjennom prosjektet klarte å bekrefte mine hypoteser: Studentene klarte å kommunisere åpent og følte seg trygge i gruppene. Noen viktige temaer ble tatt opp på gruppetimene, noe som gjorde at disse ikke måtte tas opp individuelt. Studentene fikk mulighet til å øve seg på konstruktiv kommunikasjon i en situasjon hvor jeg alltid var tilstede og ved behov kunne veilede dem til å uttrykke seg på en mer konstruktiv måte. Studentene lærte mye gjennom observasjon og klarte å identifisere noen uvaner i sitt eget spill gjennom å observere utfordringene i andres spill. Selv om det fortsatt var viktig for studentene å få spille ofte, satte mange satt pris på kommentarene fra medstudentene og uttrykte behov for dypere diskusjoner.

Kanskje det viktigste studentene fikk ut av gruppetimene er større tillit til sin egen tenkning, men også evnen til å sette ord på ting og uttrykke seg på konstruktive måter. Dette er viktig både når man jobber med andre musikere eller framtidige elever, men også når man jobber med seg selv. Jeg blir stadig overrasket over hvor smarte studenter er hvis man gir dem mulighet til å si det de tenker. Mangfoldet av synspunkter på gruppetimene har bidratt til at også jeg ble mer åpen for forskjellige synspunkter.

Det som jeg opplevde gjennom deltakelsen i prosjektet er at det er et stort behov blant studentene for noe mer enn å «bare spille». Jeg tror det finnes et bredt spekter av læringsmål som kan oppnås gjennom gruppetimer, og mange aktiviteter som kan gjøres. Identifisering og videreutvikling av disse er viktig.

Organisering av gruppetimer krever litt ekstra innsats fra læreren for å sette opp gruppene og finne tid til timene, men det skal ikke mye til for at dette skal fungere.

Gruppetimene kan ikke anses som en erstatning for individuelle timer, og man kan diskutere om det blir for lite individuell tid for studentene, men etter min mening fungerte ressursfordelingen på en akseptabel måte.

Dette opplegget fungerte utmerket i min hornklasse og jeg kan bare anbefale andre å prøve det ut. Konsekvensen av dette prosjektet er at gruppetimene nå er blitt en fast del av hornundervisningen.

Jeg tror studentene lærte mye på, og gjennom, gruppetimene. Men det var ikke bare studentene som lærte; jeg fikk enormt mye av ut av disse timene og av mine studenter. Jeg har jobbet med 3-4 grupper, og det var variert, utfordrende, interessant og inspirerende. Det å gi studentene mulighet til å tenke høyt var lærerikt både for dem og for meg. Jeg fikk høre om mange nye ting, om måten studentene tenker, men også om ting som de kanskje har misforstått eller trenger hjelp med, noe som ikke alltid er åpenbart når man bare hører dem spille.

Jeg lærte også gjennom å være med i CEMPE-gruppen av lærere som jobbet med ulike gruppeundervisningsprosjekter. Det å ha en arena å diskutere ting vi holdt på med i våre prosjekter, gjorde at jeg også lærte mye av, og sammen med mine kolleger.