Studentprosjekt: Ensemble LIME

Entusiasmen til komposisjonsstudent Ida Grande Kaurin, lyser gjennom Zoom-vinduet helt fra Paris, der hun for øyeblikket er på utveksling. Om noen få dager er det debutkonsert med Kaurins hjertebarn: Ensemble LIME – angivelig Musikkhøgskolens første mikrotonale ensemble.

Hun gir komponist og tidligere lærer Jon Øivind Næss noe av æren for å ha introdusert henne for tonene mellom tonene. En ny verden åpnet seg da hun forstod at hun kunne sette en kvarttone mellom to halvtoner.

– Jeg ble helt mind blown. Jeg har gått fra å ha tolv toner til så mange jeg vil. Det er så mye å oppdage, så mye å prøve ut. Jeg kjente at nå er det er ingen vei tilbake, sier hun.

Gjennom en skoleoppgave der hun skulle presentere den ideelle konsertopplevelsen, ble ideen om et eget ensemble født. Hun ler rått idet hun forteller at hun fikk ganske dårlig tilbakemelding på oppgaven. Likevel klarte hun ikke å slippe tanken, og begynte å sjekke temperaturen hos medstudenter og musikere.

– Så jeg begynte å spørre folk veldig forsiktig, er dette en god idé eller er det helt stormannsgalskap?

Ifølge Kaurin, synes mange musikere at mikrotonalitet kan være litt skummelt. Men, gjennom å skape et ensemble der premisset er å gi denne musikken rom, vil kanskje den utforskingen hun ønsker seg, finne sted.

Hun mener det egentlig bare er snakk om en slags dørstokkmil. Det kan være vanskelig å komme i gang når man plutselig ikke skal forholde seg til kvintsirkelen og alt som er kjent og innøvd. Likevel forteller hun at det har gått overraskende bra å jobbe med utøvere, der konseptet er nytt for mange.

– Men etter første workshop var alle utrolig slitne. Det er flere inntrykk, tror jeg, men det var overraskende hvor fort det ble bedre og musikerne ble mer selvsikre.

Det er komponist og dirigent Kai Grinde Myrann som er veileder for det CEMPE-støttede prosjektet.

– Han kan høre om kvarttonen er litt sur, sier Kaurin, og legger til at selv om ikke alle musikere har et så finstemt gehør, er det ikke så vanskelig å trene seg opp som man kanskje skulle tro.

Hun er opptatt av at kvarttoner i et godt konstruert materiale, ikke høres surt eller feil ut. Det er viktig at musikerne ikke sitter og føler at de spiller falskt.

Deltakerne i ensemblet er foreløpig ikke faste, men gjennom workshops skal musikerne også få et pedagogisk utbytte av prosjektet. De som ikke blir med neste gang, skal likevel sitte igjen med noe faglig.

I et manifest Kaurin skrev i 2020, som sprang ut ifra den samme interessen, står det: «Det tempererte system gir bare forutsetninger for en brøkdel av den musikken som kan skrives. Dette gir meg kunstnerisk hodepine!»

Det høres ut som du er en slags misjonær for mikrotonalitet?

– Absolutt, jeg føler meg som en aktivist mot det veltempererte klaver!

Hun sier heldigvis at den kunstneriske hodepinen definitivt har blitt litt mindre. God bruk av flere sekvenser enn dem vi er vant til, gir henne en forhøyet musikalsk opplevelse. Det vil hun gi flere den samme muligheten til å oppdage.

Snart tar Kaurin en pause fra livet i den franske hovedstaden og reiser på noen dagers tur til Oslo i anledning Ensemble LIMEs debutkonsert.

– Når babyen min skal ut i verden, må jeg være der, sier hun.

Hun håper at konserten tiltrekker seg et nysgjerrig publikum som lurer på hva mikrotoner egentlig er. Blant annet nevner hun at studenter fra jazz og det frie kandidatstudiet har vist interesse for å skrive for ensemblet til våren.

Det er kanskje noe det komponisten gleder seg mest til – å oppleve de ulike tolkningene av oppgaven. Hun nevner også stykket til komponist og professor Eivind Buene, som får førpremiere på konserten. Verket er egentlig skrevet på bestilling fra Klangforum Wien, et av de aller mest etablerte samtidsmusikkensemblene.

Hva er din mikrotonale anbefaling til nybegynnere?

– Jeg har en YouTube-liste som jeg driver og sender ut til folk som spør.

Kaurin ler og ramser opp en rekke navn, blant annet spektralkomponist og samtidsmusikkpioner Gérard Grisey, og Harry Partch, som lagde sine egne mikrotonale instrumenter. Musikeren Sevish lager mikrotonal pop, og ikke minst: tutorials for dem som virkelig vil forstå hvordan mikrotonalitet fungerer.

– Vi syntes også at det er veldig morsomt at Trondheim Sinfonietta har byttet navn til SiTron, og merker oss at sitrusfrukten nå er godt representert i samtidsmusikken, smiler Kaurin lurt.