Prosjektet med planlegging av øving utviklet seg i to faser, der andre fase utnyttet erfaringer fra første fase. Det ble lagt vekt på undervisning av øving i de fleste ene- og klassetimer, mer i fase to enn i fase en. Læreren mener at forsøket med langsiktig plan var vellykket fordi det ga erfaringer om nødvendigheten av individuelle tilpasninger, og ved at arbeidet med den førte til mange «utløpere», som samtaler om mental forberedelse og riktig bruk av kroppen. Og han fikk inntrykk av at studentene fattet interesse for emnet øving i større grad enn i vanlige semestre, «de fikk et mere individuelt eierforhold til øveprosessen», og «større bevissthet rundt sine øvevaner».

Studentene ble oppfordret til å skrive logg under øvingen. Loggens plass i prosessen kan diskuteres: Hva skal være formålet med den? Hva skal den inneholde? Når og hvordan skal man notere noe? Kan loggen få en viktigere rolle, tilpasset den enkelte student? Skal den dras inn i undervisningstimene og brukes av læreren i øveundervisningen? Ligger det et stort sett unyttet verktøy her? Lignende spørs- mål ble utløst i prosjektet om konsentrasjon og oppmerksomhet, se kapittel 1.