Mental helse i musikkutdanningen – et felles ansvar

Det er få studier som er så tett knyttet til identitet som musikerutdanningen. Musikken preger alle deler av livet til musikkstudenten, fra studiehverdag og vennekrets til fritid og økonomi. For å komme inn på høyere musikkutdanning, kreves hardt og målrettet arbeid over lang tid, gjerne helt fra barndommen av. Når musikken blir en så stor del av livet, er det heller ikke så rart at det får stor innvirkning på hvordan man har det.

De siste årene har det vært et økende fokus på mental helse i musikkutdanningen, noe som både er fint og nødvendig. Undersøkelser viser nemlig høyere forekomst av depresjon og angst blant musikere sammenlignet med befolkningen for øvrig, både i Norge [1] og internasjonalt [2]. Videre viser enkelte studier at andelen som har det vanskelig mentalt, er enda høyere hos musikkstudenter sammenlignet med ferdig utdannede profesjonelle musikere [3]. En undersøkelse av norske musikere trekker frem eksternt press, en uforutsigbar fremtid og vansker med balansen mellom jobb og fritid som sentrale faktorer [4]. Med andre ord trenger vi en musikkutdanning som tar musikerhelse på alvor, og legger til rette for et musikerliv som er bærekraftig og givende gjennom hele karrieren.

Stilt overfor disse tallene er veien kort til å sette søkelys på hvilke tiltak som bør settes inn for den enkelte. Det er viktig at vi har gode tiltak og hjelpetilbud til de som behøver det, samtidig må vi ikke glemme de tiltakene som går på å bygge kulturen i musikkutdanningen og blant musikere generelt. Med andre ord er det viktig at vi i møte med disse utfordringene ikke bare vender blikket innover, men anerkjenner at det å vende blikket utover kan være vel så viktig. Sosiale relasjoner, sosial støtte og et godt sosialt miljø er noen av de sterkeste prediktorene vi har for opplevd lykke [5], samtidig som dette også er beskyttende faktorer mot utviklingen av mental uhelse [6, 7]. Det er derfor bekymringsfullt når undersøkelser viser at norske musikere kjenner på mindre sosial støtte enn befolkningen for øvrig [4, 8]. Det at mange musikkstudenter har størsteparten av den sosiale interaksjonen innenfor musikkmiljøet og utdanningsinstitusjonen, gjør det sosiale miljøet til en ekstra viktig faktor.

Hva er et godt sosialt miljø? Dette er et stort spørsmål, og for omfattende til å bli forsøkt besvart i denne artikkelen. En faktor som likevel har stor betydning for god sosial og mental funksjon, er menneskers evne til mentalisering. Mentalisering er nært beslektet med empati, og kan beskrives som det å se andre innenifra og seg selv utenifra [9]. Sagt med andre ord er det å forsøke å sette seg inn i hva andre tenker og føler en sentral del av mentalisering. En sunn og bærekraftig musikkultur innebærer at musikkstudentene får trent på slike ferdigheter, blant annet gjennom diskusjonsarenaer der man kan øve på å reflektere rundt musikerrollen og sentrale problemstillinger knyttet til denne. Ved å øve på å sette oss i andres sko, er det lettere å kunne forstå og dermed støtte andre i deres livssituasjon og utfordringer. På den måten er man med på å skape felleskap og sosial støtte, men også gjøre det tryggere for en selv å søke støtte hos andre i miljøet når man trenger det.

Mennesker er sosiale dyr, og vi blir sterkt påvirket av sosiale normer om hvordan vi skal oppføre oss. Det heter seg for eksempel at nysgjerrighet smitter. Er du nysgjerrig på hvordan de rundt deg har det, vil det ofte føre til at de blir mer nysgjerrige på andre rundt seg. På denne måten har oppførselen vår ringvirkninger og vi har alle et ansvar for den kulturen som skapes. Studier viser dessuten at prososiale handlinger, altså handlinger som er rettet mot å hjelpe andre, ikke bare bidrar til et støttende sosialt miljø, men ofte har en helsebringende effekt i seg selv [10]. Det å støtte andre kan dermed bidra til at man får det bedre, samtidig som det kan ha stor betydning for andre. En sosial kultur som oppleves trygg og støttende, legger godt til rette for at utforsking, nysgjerrighet og kreativitet kan vokse. De sosiale faktorene er med andre ord ikke bare viktige for god mental helse, men også for at studentene skal kunne utvikle sentrale kompetanser og ferdigheter for musiker.

I satsingen på mental helse i musikkutdanningen skjer det mye bra, likevel er det viktig at vi ikke glemmer at det å rette fokuset utover mot andre også har betydning for hvordan vi har det mentalt. Et miljø der musikkstudenter opplever god sosial støtte fra medstudenter og lærere, fremmer både kreativitet, trygghet og livskvalitet. Utviklingen av et slikt sosialt miljø er både et system- og individansvar. Som enkeltpersoner er det en god start å være nysgjerrig på menneskene rundt oss, og bidra aktivt til det sosiale miljøet. På systemnivå bør det legges til rette for diskusjonsarenaer med rom for å snakke om utfordringer ved det å være musiker, der vi kan utvide vår forståelse og bedre sette oss inn i andres sted. CEMPE har bidratt til dette på mange måter, blant annet gjennom arrangementer som MHPC22 og Musikeren og Psyken, diskusjonsfora i CEMPE/STUDENT talks og undervisning om Bedragerfenomenet i oppstartsuken. Når CEMPE nå legger inn årene, håper jeg at dette fokuset og muligheten for diskusjon forsetter å bli tatt på alvor og videreføres.