Debatt: En sunn utdannelse, en sunn karriere?

Det var et publikum med merkbar tilstedeværelse som fylte benkeradene på konferansens andre dag. Utover de sedvanlige konferansedelegatene, var rommet fylt med studenter fra KHiO og NMH som applauderte og heiet fram paneldeltakerne underveis. Noen uker i forkant ble resultatene av den ferskeste utgaven av Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) publisert, og det med nedslående statistikk om studenters mentale helse. Norges studenter sliter psykisk, og de utøvende kunststudentene har høyere forekomst av psykiske plager enn studentene for øvrig. Kan kunstutdannelsene bidra til å gjøre sine studenter mer robuste i møte med arbeidslivet?

Innledningsvis snakket prorektor på KhiO, Heidi Haraldsen, om et forskningsprosjekt hun har ledet. Haraldsen har intervjuet unge idretts- og kunstutøvere for å forstå hvorfor enkelte håndterer press bedre enn andre. Hva er det som gjør noen hardføre, mens andre blir mer sårbare i pressede situasjoner? Haraldsen fortalte at både personlige, miljømessige og situasjonsbestemte faktorer interagerer sammen og påvirker vår prestasjon i negativ eller positiv forstand. Blant faktorene med særlig negativ påvirkning trakk hun fram perfeksjonisme, opplevelsen av manglende autentisitet eller mangel på indre motivasjon. De utøverne som sliter mest, er gjerne dem som i størst grad er ytre motivert.

– Den typiske kunstutøveren er både motivert, dedikert og ambisiøs, forklarte Haraldsen.
– Men den høye motivasjonen gjør at mange er villige til å tåle hva som helst for å forfølge drømmene sine.

Idun Gabrielle Fougner-Økland, klaverstudent ved NMH og leder av SUT, kunne kjenne seg igjen.

– Det nærmest forventes at man er perfeksjonistisk, fortalte hun.
– Vi som er studenter oppfordres hele tiden til å neglisjere og tilsidesette våre basale behov for å forfølge vårt kunstneriske potensial. For meg har det vært direkte skadelig.

I sin åpningstale til studentene i begynnelsen av semesteret, fortalte Fougner-Økland om en kroppslig reaksjon hun fikk etter å ha presset seg selv for hardt i lang tid. Kroppen hennes klappet en dag sammen, og hun ble liggende og skjelve utenfor Levinsalen i tyve minutter før hun kom til seg selv igjen.

– I etterkant skjønte jeg at mange av studentene på skolen har hatt lignende opplevelser. Alle rundt meg gjennomgikk store kriser i løpet av året, som de ikke snakket med noen eller hverandre om.

Selv skulle hun ønske at noen hadde fortalt studentene at det viktigste er at de har det godt og er velfungerende.

– Det finnes mye forskning som forteller at utøverhelse er viktig, fortsatte hun.
– Men dette blir ikke nødvendigvis adressert av lærerne.

Disse tankene var heller ikke fremmede for moderator Ellen Stabell.

– Vi ansetter jo lærere som er på toppnivå i sine felt rent kunstnerisk, men de har ikke nødvendigvis kompetanse på tematikk som dette.

Hvorfor er det sånn at musikk- og kunststudenter sliter mer enn studenter ellers? Musiker og psykolog Jo Skaansar fortalte om hvordan dagens unge generelt opplever et stort ytre press om hvordan de skal være. I hverdagen får de konstante påminnelser om sine egne mangler gjennom sosiale medier.

– Vi konfronteres og sammenligner oss selv med de vakreste, mest vellykkede menneskene i verden på daglig basis. Dét er et strukturelt problem.

Videre utdypet han hvordan utøvere står i ekstra krevende situasjoner, ettersom de forventes å prestere på høyt nivå hele tiden. Samtidig som de har stor arbeidsmengde, må de forholde seg til å være synlige store deler av tiden. De utøvende kunstnerne opererer i et rammeverk som er rigget for å skape vinnere og tapere. De må kjempe om både jobber og oppmerksomhet.

– Mange musikkstudenter sliter i tillegg med ensomhet, og blant musikere er det gjerne dem som jobber mest alene som har flest mentale problemer, sa han.

Dette kunne sanglærer Frank Havrøy relatere til.

– Vi musikere sitter mange timer alene på øverommene våre, og når vi får fysiske smerter eller mentale utfordringer, har vi fått høre at dette er noe vi må finne ut av selv. Det er nok mye skam knyttet opp mot det å være åpen om sine utfordringer, og det er først nå det har blitt litt ok å snakke om at man ikke har det bra hele tiden.

Havrøy skal lede en arbeidsgruppe på NMH med fokus på musikerhelse. Målet er at helsefokuset skal gjennomsyre alle skolens fagplaner og alt av undervisning.

Men hvordan går man egentlig fram for å gjøre studentene sterkere i møtet med motgang?

Teaterstudent Ulrik Græslie mente at noe av svaret kan ligge i det å jobbe for fellesskapsfølelsen.

– For å motvirke ensomhet og opplevelsen av å ikke være bra nok jobber vi mye med å bygge felleskap på Teaterhøgskolen. Vi forsøker å spille inn i hverandres styrker, fokusere på at vi er i noe sammen og at vi kan lene oss på hverandre.

Haraldsen mente at nøkkelen ligger i å jobbe på flere plan samtidig. Hun er opptatt av at man må gi studentene gode mestringsverktøy, samtidig som man adresserer systemet, strukturene og lærer/student-relasjonen.

– Og så er vi nødt til å endre dette narrativet om idealstudenten. Dét er faktisk ikke en student som jobber tjuefire/sju, for det er skadelig.

Paneldeltaker Skaansar påpekte at det er viktig med det grunnleggende:

– Hvis du føler deg utrygg, ensom og ikke har noen å snakke med, så er det veldig vanskelig å lære noe. Vi må starte der.